Og her bare dokumenterer vi andre turer

Her kan vi finne på mye rart, det blir liksom en grenseløs side. Bilturer, gåturer, fugleturer eller rett og slett bare tull og tøys. Nå er vi sikkert på bærtur igjen som Knut og Morten pleier å si når vi er på tynn is.

Andre turer vi dokumenterer »
Bygninger i Oslo

Amaldus Nielsens plass er litt ukjent for meg, jeg kjenner dette som Vestkanttorget. Plassen er oppkalt i 1934 etter maleren Clarin Amaldus Nielsen. Før det så het det Professor Dahls Plass, og ble i 1916 opparbeidet som torg for frukt- og grønnsakhandel

Hva denne Bjørnen gjør på Vestkanttorget eller Amaldus Nielsens plass er jeg ikke helt sikker på, men gammel er den ikke

Men fontenen med "Gutten på Delfinen" kjenner jeg godt til, den ble avduket i 1929 og utført av Sigri Welhaven

Amaldus Nielsens plass eller Vestkanttorget. Men når det var vann i fontenen sist, fant jeg ikke noe om

Vestkanttorget eller Amaldus Nielsens plass, her har jeg gått mye og du ser både Gråspurv og Pilfinker

Vestkanttorget eller Amaldus Nielsens plass, og i dette området har du både hvite duer og spurver, de er bare ikke her akkurat nå

Arnstein Arnebergs vei 2 så er det ingen hus, men kanskje jeg finner ut noe senere. Arnstein Arnebergs vei fikk navnet sitt i 1998 som tidligere var en del av Jonsrudveien, så kanskje dette var Jonsrudplassen i gamle dager

Arnstein Arnebergs vei 3 som er hovedbygningen er fra 1922 og heter ELSERO. Dette er arkitekt Arnstein Arnebergs mest kjente villa, som han mottok Houens fonds diplom for i 1927

Arnstein Arnebergs vei 13A er fra 1923 og heter Skøyenhaugen eller Villa Collett. Arkitekten er Arnstein Arneberg som har tegnet tre av villaene i området

Balders gate 16 er det første bygget på høyre side som er fra 1930 og er vernet, bygget bak er Balders gate 18 som også er vernet og er fra 1914. Gaten fikk navnet sitt i 1896 etter den norrøne guden Balder

Balders gate 26 er fra 1936 og tegnet av F.S. Platou. Gaten fikk navnet sitt i 1896 etter den norrøne guden Balder

Balders gate 28 er der hvor den gamle bensinstasjonen fra 1930 åra lå. Stasjonen har blitt ombygd flere ganger og det var Statoil som eide tomta. Du har også foran stasjonen et nedstigningstårn som det bare er fem igjen av. Høyden bak kalles Frognerberget og trehuset bak er Lille Frogner allé 8

Bogstadveien 5-3 er fra 1918 som arkitekt Henry Fearnley Coll stod for. Mer vet jeg ikke akkurat nå

Bogstadveien 8 er hjørnegården til høyre som er fra 1888 og det er Holtegata som ender her. På andre siden av Holtegata har du Bogstadveien 6 som er fra 1884

Bogstadveien 6 er hjørnegården på høyre side helt bortest, der er det et bryggeri som vi skal se på. Bygget til høyre er Professor Dahls gate 3 fra slutten av 1800 tallet som vi ser fra Holtegata

Bogstadveien 6 ligger Oslo Mikrobryggeri som er et bryggeri og pub. De startet i 1989 og var det første nyetablerte bryggeriet på 1900 tallet i landet, og det første pubbryggeriet i Norden

Bogstadveien 9 ser vi fra Sporveisgata på høyre side, bygget ble oppført i 1936 og var tidligere Bogstadveien 5b. Her lå Rosenborg kino fra 1937 til 1980. Gården til venstre er Sporveisgata 37 fra 1897 og var tidligere Det gamle Fagerborg menighetshus

Bogstadveien 9. Det er faktisk de samme dørene i 2020 som når Rosenborg kino holdt til her, men de må reparere det ene håndtaket på døren

Bogstadveien 11 også kalt Franck-gården er fra 1902, vi må komme tilbake til den da det har skjedd mye med denne bygningen

Bogstadveien 11 er endelig ferdig, jeg vet ikke hvor mange ganger denne forretningsgården er endret

Bogstadveien 13 er på vår venstre side og gården er fra 1905, vi ser oppover Rosenborggata som går mellom Bogstadveien og Fagerborggata

Bogstadveien 12 er på min høyre side og er oppført i 1887 for Vestre Arbeidersamfund. Rosenborg teater holdt til her i 1921–45 og nå er det et varehus her

Bogstadveien 12 på min høyre side og her ser vi Eilert Sundts gate. På min venstre side har vi Eilert Sundts gate 59 fra 1889 og den gule gården på høyre side er Eilert Sundts gate 52 fra 1903

Bogstadveien 17 er fra 1894 og Hegdehaugens jernvarehandel er der enda og de flyttet inn hit i 1931

Bogstadveien 19 er hjørnegården fra 1892 på venstre side som også har fasade mot Dronning Astrids gate

Bogstadveien 20 er bygården på min høyre side som er fra 1938 og rett framfor oss har vi Bogstadveien 12 hvor Hjelms gate er

Bogstadveien 20 tar vi en nærmere titt på, ligger på venstre side og her åpnet Gyldenløve hotell sine dører i 1992. Tidligere lå Thors Iskremfabrikk her

Bogstadveien 12 tar vi også en nærmere titt på. Tidligere lå hovedarsenalregnskapsfører C.F. Køkeritz' villa her, med en park som strakte seg til dagens kryss mellom Bogstadveien og Professor Dahls gate

Bogstadveien 24 er gården på min høyre side som er fra 1899-1900. Vi er i krysset hvor Holmboes gate ligger. På min venstre side ligger Bogstadveien 22 som er fra 1931

Bogstadveien 24 er bygningen der hvor Clas Ohlson reklamen er, gården er fra 1899–1900 og det var kanskje en dårlig vinkel

Bogstadveien 27 og 25 er på venstre side og er fra 1890 og 1892. I det første bygget ligger The Broker som er ett av Oslos eldste utesteder, masse historie i det bygget

Bogstadveien 30 er på min venstre side og er fra 1951 og vi står i krysset hvor Industrigaten krysser. På høyre side har vi Industrigata 40 som er fra 1933

Krysset Bogstadveien og Industrigata i Koronatiden, vi kaller det bare det

Bogstadveien 40 er hjørnegården som ligger i krysset Gjørstads gate og er fra 1894. På venstre side ser vi Bogstadveien 39 fra 1932, nedenfor ligger 37 fra 1910 og den gule nedenfor der igjen, er 31 som er fra 1933

Bogstadveien 40. Nå ser vi hjørnegården fra 1894 bedre. I juni 2020 skjer det mye i Bogstadveien som provisoriske strømstolper

Bogstadveien 39 fra 1932 på venstre side ser vi bedre nå, men nå skjer det mye i Bogstadveien

Bogstadveien 37 som er første gården til venstre er fra 1910, det har stått et trehus her tidligere, skal være et blått minneskilt ett eller annet sted der

Bogstadveien. For å komme oss opp til Gjørstads gate må vi gå opp den trappen der. Gaten går fra Majorstuveien og ender ved parkeringshuset til Stiansen P-hus

Bogstadveien 41 er bygget på høyre side og er fra 1893. Gården rett over gaten, Bogstadveien 46 er fra 1953 og arkitekt var Frithjof Aslesen

Bogstadveien 41, her ser vi hjørnegården på høyre side bedre, som også har fasade mot Schultz' gate

Bogstadveien 43 er andre bygget på høyre side som også har fasade mot Sorgenfrigata og er fra 1893. Trikken skal få nytt kjøremønster bortover her

Bogstadveien 45 er hjørnegården som ligger i krysset Sorgenfrigata, den er fra 1893. Jeg husker at det lå en bank i første etasje der, men vi kommer tilbake litt senere

Bogstadveien 52 er hjørnegården til høyre som er fra 1896 og her finner vi klesbutikken Gunnar Øye som startet i denne bygningen i 1927. På andre siden av Sorgenfrigata finner du hjørnegården Bogstadveien 50 som er fra 1894. Du ser også at det skal komme noe nytt på Valkyrie plass?

Bogstadveien 54 er den midterste gården som jeg kjenner som Baker Hansen og er fra 1897, hjørnegården til venstre er Bogstadveien 52 som er fra 1896 og ligger der hvor Sorgenfrigata krysser

Trikken i Bogstadveien. SL-79 heter denne trikken som Strømmens Verksted produserte. Snart så ser vi den ikke i bybilde vårt lenger

Bogstadveien 56 er hjørnebygningen til høyre som er fra 1899 og hvor Neuberggata ender

Bogstadveien 58 er hjørnegården til venstre der hvor Neuberggata ender. På høyre side ligger Valkyrie plass som vi har sett på tidligere. Men bak Valkyrie plass ser vi to bygårder, den til venstre er Bogstadveien 47 fra 1898 og den til høyre er Valkyriegata 2 fra 1898 den også

Bogstadveien 47. Majorstuen Blomster, hvor lenge har de holdt på her?

Bogstadveien. Valkyrie plass på venstre side og Bogstadveien med nytt kjøremønster for trikken

Bogstadveien 51 og Majorstukrysset, historiske bilder i Koronatiden

Bogstadveien 51 som ligger til høyre for Vinkelgården har vi fokus på nå. Det er en hjørnegård fra 1898 og apoteket Sfinxen, åpnet der i 1928

Bogstadveien 51 så vi på tidligere, men Bogstadveien 66 som er hjørnegården rett over gaten har vi ikke sett på. Den gården er fra 1898 og her har Den Gamle Major hvert siden 1921

Bogstadveien og Majorstukrysset. Nå kan det hende at det er siste gangen vi ser to trikker ved siden av hverandre på dette stoppestedet

Bogstadveien 51 er bygget på venstre side og er fra 1898 og på høyre side Bogstadveien 64 som er fra 1928. Rett bortenfor har vi hjørnegården Bogstadveien 62 fra 1896 hvor Jacob Aalls gate krysser

Bogstadveien 74, men jeg står i Kirkeveien. Det er Majorstuen skole som er fra 1908

Bogstadveien 74 - Majorstuen skole. Noen stikkord, Bogstadveien skole og Lønnebakken skole

Briskebyveien 21. Dette er en av boligene som tilhører Langgaardsløkken og er fra 1895. Bygget er vernet og vi skal titte nærmere på Langgaardsløkken

Langgaardsløkken. Men først skal vi til Alf Næsheim som i 1988 tegnet hovedhuset i Professor Dahls gate 32 hvor Langgaardsløkken ligger

Langgaardsløkken. Da leser vi historien til Alf Næsheim først, og så blir dere med meg en tur rundt på Langgaardsløkken etterpå

Briskebyveien 21. Til høyre ser vi lysthuset hvor det også er en 29 meter lang kjeglebane. Anlegget er den eneste bevarte kjeglebanen i Oslo fra denne tiden så denne er gammel

Langgaardsløkken ble også kalt Youngs hage i lokalmiljøet her i 1960 åra når hele området var omgitt med høye gjerder. Parken ble åpnet i 1994 og er i dag på 6 dekar

Langgaardsløkken. Men nå litt historie. Langgaardsløkken var en løkke i Bymarken som var utskilt fra Frogner hovedgård. Løkken het Rolighed i 1777 og tilhørte da brann-direktør Jens Smith. Mads Langaard, som grunnla Frydenlunds bryggeri kjøpte løkken i 1874 og den ble fra da kalt Langgaardsløkken

Langgaardsløkken. Fant ingen hvite duer her heller, men tilbake til historien. Langgaardsløkken ble på 1900-tallet i en periode kalt Youngsløkken etter eieren inntil 1964, da Oslo kommune kjøpte eiendommen og leide ut hovedbygningen til Norsk Revmatikerforbund, som fortsatt leier den og den nærmeste delen av hagen

Langgaardsløkken. Steinerhøyskolen som ligger i Professor Dahls gate 30 som var tidligere Berles skole bruker også området her nå. Skolen skal vi se på senere

Langgaardsløkken. I 1983 var det bare et villnis her og det var planer om å bygge boliger og flere institusjoner, blant annet skole her. Så gjør vi en lang historie kort, Briskeby velforening ble stiftet og planene ble til slutt stoppet

Langgaardsløkken. Her ser vi lysthuset og det 29 meter lange huset til kjeglebanen. Huset er antagelig fra før 1800 og kjeglebanen der inne er fra 21 til 24 meter lang. Som vi ser så har man måtte beskjære en del gamle trær rundt her

Langgaardsløkken. Her kan vi se Briskebyveien 86 og 84 i bakgrunnen som er fra 1930 og som tilhører Langaardsløkkens byggeselskap hvor stilen er tidlig funkis-stil

Langgaardsløkken. Her ser vi Briskebyveien 21 igjen fra en annen vinkel, og litt av renessansehageanlegget fra 1700 tallet

Langgaardsløkken. Så da gjenstår det å se om Rolighed løkkehage kan få stå, det gjenstår å se. Briskeby trafostasjon i bakgrunnen fra 1947

Briskebyveien 17 er hjørnegården som også har fasaden mot Daas gate og er fra 1889. Arkitekten var Carl Konopka

Briskebyveien 15 er gården i midten før presenningen og er fra siste kvartal av 1800 tallet. Så mye mer fant jeg ikke ut nå

Briskebyveien 72 er fra 1891 og hadde opprinnelig nummer 70. Jeg husker at kolonialen Sørsdal utvidet og flyttet fra Eilert Sundts gate 18 og hit i 1960 åra

Briskebyveien 70 er en av de få trebygningene igjen i gaten og den er fra 1900-04

Briskebyveien 66 er fra 1850-årene og det skal være et lite hus fra 1919 i bakgården som har nummer 68

Briskebyveien 68. Jeg husker ikke om jeg har bilde av nummer 68, men Alf Næsheim var her og tegnet huset i 1987. Vi for se om bilde mitt dukker opp

Briskebyveien 66. Imens kan vi lese den fine historien til Alf Næsheim

Briskebyveien 62 er fra 1800 tallet, i gamledager ble det drevet såpebutikk her og senere en blomsterbutikk. I 2019 fikk den husnummer 52. Vi skal ta en tur inn i gården der senere når de er ferdig med å pusse opp gården ved siden av

Briskebyveien 62. Jeg sa jo at vi skulle ta en tur inn i bakgården litt senere. Så her står jeg da

Briskebyveien 50. Lenger inn i bakgården så finner jeg dette huset som hadde adressen President Harbitz gate 23c før. Huset er oppført rundt 1870 av snekker Hans Johansen og Briskebyveien 58 kan også være en adresse...

Briskebyveien 42 er fra begynnelsen av 1800 tallet, bygget heter Albin Upp etter Albin Andersen Upp som drev ved- og kullhandel i bygget ved siden av som er revet

Briskebyveien 42. Her har også Alf Næsheim funnet huset i 1990 med litt forskjellig vinkel enn meg. Jeg måtte ta en annen vinkel da de pusset opp nabogården

Briskebyveien 42. Alf Næsheim kommer med en spennende og interessant historie om huset

Briskebyveien 7 Uranienborg skole ble oppført som en to etasjes bygning i 1886, men det var først i 1913. Dette er hovedbygningen vi ser

Briskebyveien 7 Uranienborg skole. Her inne kan vi se gymbygningen og leskurene, byggeår 1924 - 1928

Nordahl Rolfsens plass - Uranienborg skole. Her husker jeg at det var skøytebane før i gamledager og vi spilte hockey

Nordahl Rolfsens plass - Uranienborg skole. Plassen fikk navnet sitt i 1933 etter skolemannen Nordahl Rolfsen

Briskebyveien 2 er fra 1893 og har en fasade mot Skovveien, ser ut som vi må komme tilbake litt senere

Bryggegata 9 ligger Vinmonopolets flaggskip, gata fikk sitt navn i 1986 og fikk navnet sitt etter et gammelt lokal navn. Tror vi skal gå litt dypere inn her senere

Brynjulf Bulls plass 2 fikk navnet sitt i 1998 og da er nok ikke bygget så langt etter. Nasjonalmuseet tror jeg ligger her nå og er navnet på den tidligere Vestbaneplassen

Brynjulf Bulls plass 1 fikk sitt navn i 1998 etter tidligere ordfører Brynjulf Bull som tidligere het Vestbaneplassen

Brynjulf Bulls plass 1 var tidligere vestbanestasjonen og nå ligger Nobels Fredssenter her

Bygdøy allé 1 er fra 1891 og er en del av Pariserkvartalet, tegnet av arkitekt Bernhard Steckmest

Bygdøy allé 2 er fra 1960 og er bygget til Norsk Hydro, men du har også Hydroparken som ble oppført av landskapsarkitektene Grindaker og Gabrielsen som utformet parken

Bygdøy allé 4 er fra 1924 og heter Framgården

Bygdøy allé 4. Resten kan dere lese på det blå skiltet her

Bygdøy allé 5 er fra 1891 og er en del av Pariserkvartalet, her var det også arkitekten Bernhard Steckmest som tegnet

Bygdøy allé 8 er fra 1896 og arkitekt var Carl Michalsen, dette er en hjørnegård som også har fasaden mot Niels Juels gate

Bygdøy allé 21 er fra 1897 og arkitekt var Carl Michalsen, bilde er fra 2021 og som dere ser er det plantet nye Kastanjetrær i gaten

Bygdøy allé 53 er fra 1900, først så var det et pensjonat her i 1914, så senere Hotel Norum, deretter Rica Hotel Bygdøy Allé, og siden mars 2014 Frogner House Hotel Norum

Bygdøy allé 53. Så stikkordene her blir, Norum Pension - Rygge pensjonat. Og statuen foran Frogner House Apartments tar vi senere

Bygdøy allé 59 er fra 1898 og det var arkitekt Samuel Borgfelt som tegnet det. På høyre side har vi Bygdøy allé 56 fra rundt 1920 med alle spesialist forretningene som fiskebutikken og ostebutikken

Daas gate 18 er det gule huset der borte til høyre, en sveitservilla "Nystuen" fra ca. 1870, oppført for professor Ernst Ferdinand Lochmann. En liten spennende gate som ble navnsatt i 1879 og er oppkalt etter historieprofessor Ludvig Kristensen Daa. Vi skal ta oss en tur ditt bort senere

Drammensveien 97B er fra 1927 og arkitekt var R. Johnsen, vi får se hva vi finner senere

Drammensveien 97 er fra 1923 og her lå Hotell Rose i gamle dager. I 1948 ble et lokale innredet til kino, så her er det masse historie

Drammensveien 88 B er fra 1900-02 og arkitekt var Herman Major Backer. I dag brukes bygningen av den norske avdelingen av Universal Music

Drammensveien 88 C er fra 1901 og er Sør-Afrikas ambassade i dag. Tidligere ble bygningen sammen med nr. 88 B kalt "Øl og dram" på folkemunne, så da har vi noe å gå etter. Vingrosserer Alfred Larsen er også et stikkord her

Drammensveien 88 Skarpsnoparken. Oslo kommune kjøpte i 1889 Drammensveien 88 og Skarpsno fergested og 10 år senere så ville de lage en park her. Den nedlagte Skarpsno stasjon på Drammenbanen lå ved undergangen til Frognerkilen og nå ble jeg nysgjerrig

Drammensveien 88 Skarpsnoparken. Her er undergangen hvor Skarpsno stasjon lå, jeg så ting og tang, men da visste jeg ikke. Skarpsno stasjon på Drammenbanen ble åpna i 1882 og trafikken der ble innstilt i 1973, og den ble formelt nedlagt i 1989

Drammensveien 88 Skarpsnoparken. Skarpsno fergested var her et sted og jeg kan ikke se Skarpsno brygge fra 1840 nå. Men ferga til Bygdøy ble rodd av Elias Skarpsno og hans sønner først, og så ble i 1896 ble satt inn dampferge, og det ble da anlagt ei flytebrygge til denne

Drammensveien 88 Skarpsnoparken. Så hvis du skulle ha rodd herfra og over Frognerkilen til Bygdøy, da hadde jeg tatt korteste veien. Hva med til Rodeløkken Kafe?

Drammensveien 88 Skarpsnoparken. Vel, sånn ser det ut nå så vår historie hviskes bort, litt etter litt

Drammensveien 87 er fra 1893 og heter Semb-villaen, arkitekt var Bernhard Steckmest. Her bodde Sembs familie også ved århundreskiftet, og Frithjof Wibe var ansatt som gartner og portner

Drammensveien 83 er fra 1891 og oppført for tømmermester Bernt Hansen og arkitekten var Kristen Rivertz. Ble ombygd innvendig i 1956

Drammensveien 78 er fra 1887 og ble oppført for statsråd Hans Rasmus Astrup og arkitekt var Herman Backer. Fra 1911 har Det Norske Videnskaps-Akademi hvert her og det er et viktig møtested både politisk og kulturelt

Drammensveien 79 er fra 1859 og arkitektene var Heinrich Ernst Schirmer og Wilhelm von Hanno. Frognæs kalles bygningen og siden 1906 har det hvert den britiske ambassaden som bruker det som ambassadørbolig

Drammensveien 79. Her har vi et blått skilt også, som du kan lese selv

Drammensveien 79. Dette bygget tilhører også området, men jeg fant ikke så mye ut av det

Drammensveien 69 er fra 1891 og arkitektene var Erichsen og Christian Reuter. Fabrikkeier Hans Mustad bodde her ved i 1900 til 1910. Nå er det Frankrikes ambassade som ligger her

Eckersbergs gate 6 er fra 1899 og er en hjørnegård som også har fasaden mot Gimleveien. Arkitekt og byggmester var Alfred Køhn, handelsborger Anton Sørby er nok stikkordet her

Eckersbergs gate 13 er fra 1898 og arkitekt var Carl Aaman. Det var et pensjonat her fra 1913, men hva det het fant jeg ikke ut