Bygninger i Oslo

Her kommer turene i Oslo fordelt på gallerier og tekst under bildene. Nå begynner bildene og få en mening når de blir satt i system og selvfølgelig får jeg litt hjelp…

Bygninger i Oslo »
Bygninger i Oslo - del 5

Alnagata 18 og 16 bak er fra 2007, hva lå det her før tro? Gaten fikk sitt navn etter Alnaelva i 1901

Alnagata 14 til venstre er fra 2007 og Arctanders gate 1 som er bygget bak er fra 2002. Til høyre ser vi litt av Gamlebyen gravlund i Alnafetgata 10 b og Alnagata 11 som er Den Norske Skofabrikk ligger rett bak

Alnagata 14-16-18 heter Borettslaget Baglerbyen og er fra 2007. Baglerbyen er et boligområde på Bakerenga i Gamlebyen, boligområdet fikk sitt navn etter Baglerne som holdt til i området mot slutten av 1100-tallet

Arnljot Gellines vei 1 er en gammel verkstedbygning som er revet nå. Arnljot Gellines vei går fra Enebakkveien til Fagerlia og fikk navnet sitt i 1914, så det var sikkert gammelt. Bilde er tatt i februar 2021

Arnljot Gellines vei 1 (oktober 2023). Her kommer det opp en boligblokk i 8 etasjer og parkeringshus under terreng som skal inneholde 22 leiligheter

Arnljot Gellines vei 3 er en fabrikkbygning oppført for Christiania Kulsyrefabrik i 1898. Arkitekt var Halfdan Berle

Arnljot Gellines vei 3 Christiania Kulsyrefabrik. Bygningen hadde en boligdel der disponent Victor J. Mohn bodde med sin familie, lurer på om det kan være her

Arnljot Gellines vei 3 Christiania Kulsyrefabrik. Fabrikken hadde tidligere adressen Enebakkveien 64c, og senere så het det Oslo Kulsyrefabrikk

Arnljot Gellines vei 3 Christiania Kulsyrefabrik. Tenk om hele området her kunne blitt rehabilitert og bygningen blir tatt vare på

Arnljot Gellines vei 3 Christiania Kulsyrefabrik. En restaurant her ved elvebredden og høre bekken suse, det hadde vært noe

Arnljot Gellines vei 3 Christiania Kulsyrefabrik. Så må vi ta vare på slike som denne, og sette opp et skilt som forteller hva det er for noe

Arnljot Gellines vei 6-8 er fra 1951 og ble oppført som læregutt-hjem for Kværner Brug, opprinnelig så var det fire små leiligheter og en del hybler der

Arnljot Gellines vei 41, tidligere adresse var visst nummer 35 og her holdt Nygaard fabrikker til. Her var det tidligere mølle, teglverk, sømfabrikk, valsemølle og trevarefabrikk. Fra 1931 var fabrikken eid av Nordiske Destillasjonsverker A/S, en kjemisk bedrift som hadde produksjonsanlegg i Lier, Bergen og Trondheim, hvor de destillerte kulltjære til kreosotolje, elektrodebek, veitjære, tresprøytevæsker m.m. Ved Nygaard fabrikker produserte de maling og lakk under merket Nodest

Arnljot Gellines vei 41. Når jeg leter litt til så tror jeg at denne industribygningen er fra 1947, men det var Nygaard fabrikker som holdt til her. Fra 1995 holdt MC-klubben Bandidos til her, men de har flyttet nå

Arnljot Gellines vei 41. Gjør om denne bygningen til bolig, Alnaelva renner rett under, og det er et fantastisk område

Arnljot Gellines vei 35 i følge Byantikvaren i Oslo, er fabrikkbygningen som er vernet. Bygningen er fra 1906 og noen har pusset den opp allerede. Jeg gleder meg til fortsettelsen

Bakketoppen 17 er fra 1922 og veien fikk sitt navn i 1926, og går fra Ljabrubakken til Munkerudveien

Bekkeveien 8A fant jeg ikke alderen på, men vi nærmer oss nok årstallet 1900

Bekkeveien 9 fant jeg ikke alderen på, men huset ser gammelt ut

Bekkeveien 9 er like vanskelig å ta bilde av fra den andre kanten, altså Bekkeveien. Det forrige bilde var fra Høyenhallsvingen

Bekkeveien 10 er fra 1930 og er bygget i funkisstil, var på gul liste før

Bekkeveien 12A vet jeg heller ikke alderen på, men det har stått der lenge

Bekkeveien 18 som er to rekke hus fant jeg ikke året på, men Bekkeveien er en vei som fikk sitt navn i 1926 etter Østensjøbekken (Østensjøelva) som renner fra Østensjøvannet ned til Alnaelven

Brannfjellveien 43-45-47. Nr. 43 er det første huset, så kommer 45 og til slutt 47. Alderen på husene fant jeg ikke ut. Brannfjellveien fikk sitt navn i 1915 og har navn etter lokaliteten Brannfjell som ligger like ved

Breiens vei 27 så stod det et hus fra 1970 som er revet, her vil det dukke opp noe nytt. Veien fikk sitt navn i 1926 og er oppkalt etter cand. theol. Abraham Breien. Den går fra Ekebergveien til Oberst Rodes vei og er 485 meter lang. Tidligere gikk veien helt fram til Nordstrandveien, men denne østre delen heter nå P. A. Holms vei

Brynsengfaret 4 var Johan Petersens Linvare Fabrik og er den eldste delen (1912) fra Linvarefabrikken som er bevart. I bakgrunnen ser vi Brynsengfaret 6 A og B, og bak der igjen som vi ikke ser, ligger Brynsengfaret 6 C som er en arbeiderbolig (Havehuset) knyttet til fabrikken og er bevart

Brynsengfaret 4. Joh. Petersen A/S Lin og Bomullsvarefabrikk produserte utstyrsvarer som håndklær og dekketøy i jacquard- og damaskmønster i hvit og kulørt lin, samt i bomull og silke. Etter krigen produserte fabrikken også blåtøysstoffer, skjortestoffer og lignende, samt også frottéhåndklær i bomull og andre bomullsprodukter

Brynsengfaret 4. I 1912–1914 ble det bygget et garnspinneri i en bygning over Brynsfossen, men dette viste seg vanskelig å få lønnsomt, og ble lagt ned allerede i 1928, og bygningen ble brukt til veveri. Bedriften benyttet vannkraften fra elva til produksjonen fram til 1927, da ble vannene lenger opp i vassdraget eksproprierte til drikkevannsforsyning, og fabrikken gikk helt over til elektrisk drift

Brynsengfaret 4. Spinneri- og veveribygningen over Brynsfossen er den eneste av fabrikkbygningen som fortsatt står og er fredet. Den er bygget om til kontorer i dag

Brynsengfaret 6 c - Havehuset er fra 1918 og den visuelle kontakten mellom arbeiderboligen og fabrikken er dessverre brutt. Det fantes en rekke arbeiderboliger her, og dette er den eneste gjenværende

Brynsengfaret 6 ble bygget i 2003 og er et moderne kontorbygg med høy standard og alle fasiliteter

Brynsengfaret 6. Men denne skulpturen som står inne på plassen der, fant jeg ingenting om

Brynsengfaret 6 er fra 2003 og Brynsengfaret fikk navnet sitt i 2002. Da blir stikkordet Alnafossen hvor Vegdirektoratets administrasjonsbygg ligger, hva het det her før?

Brynsengfaret 10 er Brynseng skole som ble åpnet i 2017, skolen har 840 elever og en flerbrukshall. Skolen ligger like ved Brynseng stasjon

Brynsengfaret 10. Sånn så det ut i 2015 når Brynseng skole skulle bygges

Bryn Bru. Søndag 9. oktober 2022 markeres en ny milepæl i Sporveiens arbeid med å oppgradere Østensjøbanen. Da fjernes 100 år gamle Bryn bru, som går over Alnaelva og togsporene mot Grorud. Brua ble opprinnelig bygget for trikken mellom Vålerenga og Oppsal i 1926, og oppgradert på 60-tallet da t-banen overtok. Nå kommer det snart en ny bru

Bryn bru. Jeg lurer på om vi mister sikten når den nye brua er på plass. Her kommer det et elektrisk togsett type 72 som var den første togtypen med lav-gulv i Norge. Totalt ble det produsert og levert 36 togsett i perioden 2002 - 2006 og det var AnsaldoBreda i Italia som produserte dem

Bryn bru. Her kan vi se den nye brua, ser jo bra ut dette her

Bryn bru. Det som ikke er bra, er dette her med den nye brua

Bryn bru. Dette er en billig løsning på fjernvarme spør du meg, og dette burde vært integrert i den nye brua. Men det kan hende det skjer noe i etterkant som jeg ikke vet enda

Bryn bru. Sånn er sikten på den gamle brua, du kan se langt utover. I 1967 ble den bygget om til T-bane. De tekniske anleggene er i dag så utslitt at de ikke tåler høyere T-banefart enn 30 km/t

Bryn bru. Sånn er utsikten fra den nye brua, den er bedre nå. Nå mangler vi bare et tog

Brynstunnelen var den første tunnelen på Store ringvei og ble bygget sammen med etableringen av ringveien i 1969 og den er 267 meter lang

Brynstunnelen. I 2016 fikk tunnelen en ordentlig oppgradering som tok over et år, men det har blitt fint her nå. I bakgrunnen ser vi Skøyenbakken 1 som er fra 1922 og arkitektene var August Nielsen og Harald Sund, nummer 3 vet jeg ikke alderen på

Brynstunnelen. Bilde er fra 2017, og de jobber med tunnelen

Brynstunnelen. Bilde er fra 2016, de begynte her først

Brynsveien 1 er et gammelt lager og kontorbygg, her var selskapet Sigurd Stave Maskin, men jeg fant ikke ut alderen enda

Byggveien 10 ligger Manglerud kirke som er fra 1963 og arkitekt var Carl Corwin. Jeg har gifta meg to ganger i den kirken her

Byggveien 10 - Manglerud kirke er en langkirke som ligger i drabantbyen Manglerud, den er i betong og har 310 sitteplasser. Mulig det kan komme noen bilder til, innenifra...

Dyvekes vei 2 som vi ser til høyre, er den såkalte Lyntoghallen, jernbaneverkstedshallen i Lodalen som ble bygd i perioden 1941 til 1946. Bak den igjen ligger Vognbehandlingshallen fra 1988

Dyvekes vei 2. Her ser vi Lyntoghallen bedre, jernbaneverkstedshallen i Lodalen er lengre enn jeg trodde

Dyvekes vei 2. Her ser vi Vognhallen-lokomotivstallen fra 1988, arkitekt Arne Henriksen

Dyvekes vei 2. Her kan vi se alle hallene i Lodalen, jeg fløy over her i 2019

Dyvekes vei-Tog. Dette er en såkalt EL 18 som det ble levert 22 stykker av i 1996. Topphastighet er 200 km/t og den veier 82,2 tonn

Dyvekes vei-Tog. Nærmest til venstre så har vi et Di 8.707 som ble bygget av Siemens i 1996. Den rett bak er Di 8.713 og er av samme typen, dette er nok slutten på en diesel-epoke. Den helt til høyre er et bergings og beredskapstog og den bak der igjen er... bare veteraner jo

Eirik Raudes vei 14 er fra 1914 og tilhørte Kværnerkolonien som ble oppført av Kværner Brug Byggeselskap. Arkitekt var Harald Hals, og veien går fra Enebakkveien til Konows gate, og ble navngitt etter Grønlands oppdager Eirik Raude i 1914

Eirik Raudes vei 28 vet jeg ikke alderen på, men Eirik Raudes vei har en liten blindvei også

Eirik Raudes vei 30 skal også tilhøre Kværnerkolonien, men det står nummer 60 på bygningen. Da venter vi med denne

Ekebergveien 1, Oslo Hospital Damehjemmet er fra 1888, arkitekt var Ingvar Hiorth

Ekebergveien 1, Oslo Hospital Gråsteinbygningen er fra 1739, arkitekt var Gabriel Batzman

Ekebergveien 1. Jeg finner litt historie i boken jeg fikk av pappa, noen har gjort dette før meg. Kilde: Kunnskapsforlaget - Oslo før og nå

Ekebergveien 1. Da tar vi imot historien og så rusler jeg litt videre

Ekebergveien 1, Oslo hospitals kirke står det på skiltet, restaurert i 1934. Gamlebyen kirke kalles den også og ble innviet i 1796 av biskop Christian Schmidt

Ekebergveien 1, Oslo Hospital. Dette er nybygget/hospitalfløyen fra 1939. Erstatning for Dollhuset fra 1776, som ble revet i 1930-årene

Ekebergveien 4 eller Alnafetgata 10 b ligger Gamlebyen gravkapell (tidligere Oslo gravkapell) fra 1877, og ombygget og modernisert i 1934–35

Ekebergveien 4 Gamlebyen gravkapell. Ved ombyggingen ble inngangen flyttet til kapellets sydside, og det ble laget kontor for presten. Kapellet har ikke vært i bruk som kapell eller kirke siden 2018

Ekebergveien 65. Her fant jeg et bilde av huset som jeg tok i mai 2022, det vil passe til Alf Næsheim sin tegning og fortelling

Ekebergveien 65 var adressen sist jeg var der, vi er på Ekeberg Camping nå. Dette er tegningen til Alf Næsheim i 1990

Ekebergveien 65. Vi lar Alf Næsheim fortelle historien mens jeg finner mine bilder

Ekebergveien 65. Jeg er nok på den andre siden når jeg er her på våren 2020

Ekebergveien 65. Selvfølgelig har et sånt bygg et blått skilt også

Ekebergveien 65. Ekeberg camping eller Topcamp Ekeberg som det heter nå, har også en historie. Men her går jeg ikke lenger tilbake enn 60 åra

Ekebergveien 65. NAF overtok driften fra Oslo kommune rundt 1965. I 2016 overtok Topcamp stedet og derfor tror jeg bygget er fra 1960 åra

Ekebergveien 174 ligger Kastellet brannstasjon fra 1938. På den tiden var det to brannbiler der, en Magirus M-25S med skilt BV-6, en Fiat 507E med skilt C-BV2

Fra Ekebergveien ser vi Nyquistveien 1 hvor Shell stasjonen på Kastellet ligger. Den har vært der siden 1947 og familien Hult er stikkordet her

Ekebergveien 219c er fra første kvartal 1900 og stikkordet her er kanskje Lilleheim. Mer fant jeg ikke ut nå

Ekebergveien 235 er fra 1912, og her startet den unge handels-betjenten Hjalmar Undeli kolonialforretning i Ekebergveien 235. I underetasjen, også kalt Undeli-kjelleren, utvikles Undelis sønn Arnfinn en butikk med andre fristelser som tobakk og sjokolade

Ekebergveien 235, bare et gammelt bilde så vi kan minnes når det blir borte

Ekebergveien 237 er fra 1902-1905 og arkitekt var Gustav Gulbrandsen, Dette bygget og dem du ser litt av er vernet, og har nummer 237. Vi er i Sæterkrysset nå

Ekebergveien 230 ble byggemeldt i 1926 etter tegninger av arkitekt Gustav Gulbransen. Bygningen ble utvidet i lengderetningen mot Sæterkrysset i 1933 og fikk etter hvert et mer funkispreget uttrykk

Ekebergveien 236 ligger Nordstrand kirke, bilde er tatt fra Munkerudveien. Nordstrand kirkegård har ligget her siden 1865 og kirken ble først bygget som et kapell i 1865, men var gjennom flere ombygninger frem til 1935

Ekebergveien 254A heter Furuly og er fra rundt 1870–1900. Tar jeg ikke feil så har jeg vært der inne før

Enebakkveien 16. Kilde: Oslo Bymuseum Byminner 1981. Enebakkveien 16 ble regnet som et kulturminne av så stor antikvarisk verdi at byantikvaren prøvde å få bevart huset fra 1700 tallet. Men det ble revet og ble flyttet til Norsk Folkemuseum i 1981

Enebakkveien 16 er midt i bilde, her ligger nå Baptistkirken Eben-Eser som ble oppført i 1983 og har fått adressen Vålerenggata 2

Enebakkveien ved Hylla. Bane Nor skal ikke rive i 2022, mulig vi må vente til 2027. Jeg har vært der og tatt bilder

Enebakkveien-Jernbanetrappa. Jeg går gangveien som går under Gardermobanen, Gjøvikbanen og godssporet langs Hovedbanen

Enebakkveien 38 er fra før 1867 og er en del av det glemte Vålerenga, mulig at dette ikke blir revet enda. Det er fjøs og stall i bak bygningen

Enebakkveien 42 er fra rundt 1850, alle husene her er vernet

Enebakkveien 44 er fra rundt 1850 og er vernet, hvorfor har de da den plakaten på veggen?

Enebakkveien 46 er fra rundt 1862, selv om dette området ofte blir glemt når det snakkes om bydelen, er det like fullt en del av Vålerenga

Enebakkveien 48 er også fra rundt 1850, men de fleste husene her ble nok ombygd i 1920- og 1930-årene

Enebakkveien 50 er fra 1980 åra, det gamle som stod her ble revet

Enebakkveien 50. Men se hvor fint og koselig de har gjort det her

Enebakkveien 52 er antagelig fra 1864, og her ser jeg et bilde som henger på husveggen

Enebakkveien 52. Her ser vi Hylla litt i bakgrunnen, bilde er nok tatt i 1884. Du kan faktisk kjenne igjen stedet

Enebakkveien 54 som bolig er fra rundt 1870 og senere ombygd til fabrikklokale med lager i bakgården

Enebakkveien 56 a og b er av nyere dato, jeg tror dem er fra 2011. Så her er det tomten som er vernet oppe i Kværneråsen

Enebakkveien 58 a-b-c er også fra 2011, så 56 og 58 er nok bygd samtidig på den vernete tomten

Enebakkveien 60 er fra 1932 og hagen og den øvrige delen av eiendommen er omfattet av vernebestemmelsene. Så her stopper Hylla i Enebakkveien, da for vi gå tilbake

Enebakkveien-Hylla. Så hvis dere husker det gamle bilde på veggen, så var det en ledig tomt her i 1984

Enebakkveien-Hylla. Her har de til og med tatt vare på en gammel vegg, ingen tvil om at dette er gammelt

Enebakkveien-Hylla. Og her har de tatt vare på den gamle vasken som var i huset, det er mange fine detaljer her

Enebakkveien-Hylla. Så enten skal dette rives eller kanskje flyttes til et annet sted. Men trenger egentlig toget så mye mer plass, vi går ned og ser

Enebakkveien-Toget. Så her går Gardermobanen, Gjøvikbanen og godssporet langs Hovedbanen, kanskje det er plass til et spor til her - hvis de rydder og ordner litt

Enebakkveien-Toget. Her nede til høyre fant jeg et ledig spor, kanskje det kan brukes...

Enebakkveien-Toget. Her er jernbanebrua som går over Enebakkveien som er fra 1900 tallet. Brua med sine tørrmurte sidemurer (landkar) og tilstøtende støttemurer av naturstein, blir nok bevart

Enebakkveien-Toget. I Kværnerbyen har vi vært og Støperibakken er en gangvei i Kværnerbyen som går fra Enebakkveien og ned til en plass i Turbinveiens nordøstre hjørne

Enebakkveien 69 er gamle Jøtultomta som er fra rundt 1800 til 1917. På baldakinen over hovedinngangen står et klokketårn med fabrikklokka fra den eldste bygningen som sto på området, kan det være den vi ser her?

Enebakkveien 69. Jøtul ovnsstøperi, og senere ble det utvidet i 1950, 1960 og 1970 tallet. Jøtul flyttet produksjonen sin i 1981, og bygningene ble ombygget i 1989 og har siden huset en rekke forskjellige virksomheter

Enebakkveien 69. Siden 2018 har deler av bygningene fungert som atelier for graffiti og gatekunst under navnet Atelier Oblivion. Innen 2030 så er nok Enebakkveien 69 revet

Enebakkveien 69. Jeg tror denne hallen også har samme adressen, men alderen er litt usikkert. Det som er sikkert er at innen 2030 vil det se annerledes ut her

Enebakkveien 72 fant jeg ikke alderen på, vi for se på det senere

Enebakkveien 74 er fra 1914 og tilhørte Kværnerkolonien som ble oppført av Kværner Brug Byggeselskap. Arkitekt var Harald Hals og Kværner Egne Hjem Koloni er nok stikkordet her

Enebakkveien 78 er fra 1914 og som også tilhørte Kværnerkolonien som ble oppført av Kværner Brug Byggeselskap. Arkitekt var Harald Hals og bygningen har fasaden mot Eirik Raudes vei også

Enebakkveien 75b-c er det første bygget som jeg ikke fant alderen på, neste er nummer 77 som jeg heller ikke fant alderen på

Enebakkveien 79 er fra 1931. Enebakkveiens trasé er nokså forvirrende, og bærer preg av at det er en gammel vei som har vært gjennom flere runder med utbygging, veien fikk navnet sitt i 1866

Enebakkveien 117 er den nederste bygningen som er det gamle Luxobygget fra 1961-63. Neste mot oss er nr. 119, og neste er Oluf Onsums vei 121, så kommer Enebakkveien 123, så 125 og til slutt Enebakkveien 127

Enebakkveien 154 er Harald A. Møllers bilutsalg og verkstedhall. Anlegget er tegnet av arkitekt Guttorm Bruskeland mellom 1959 og 1963, og ble tatt i bruk i 1966. Se på den bobla foran bygningen, den har jeg holdt øye med en stund. Er det en spark den har på taket?

Enebakkveien 154. Bilde av bobla er tatt 18 april 2020, her har den ingen ting på taket

Enebakkveien 154. Bilde av bobla er tatt 13 juli 2021, kan den være en 1966 modell?

Enebakkveien 154. Bilde av bobla er tatt 12 juli 2022, den har emblem på motorrommet legger jeg merke til

Enebakkveien 154. Bilde av bobla er tatt 5 august 2022, jeg skal kanskje ikke overdrive

Enebakkveien 154. Bilde av bobla er tatt 2 april 2023, er det et påskeegg den har på taket nå?

Enebakkveien 154. Bilde er tatt 19 oktober 2023, og her ser vi et gresskar på taket. Så lenge jeg ser bobla med noe på taket - da tar jeg bilde

Enebakkveien 154. Bilde er tatt 26 februar 2024, nå har den en spark og to vedsekker på taket. Det har jeg ikke sett før, tror jeg...

Enebakkveien 154. Bilde er tatt 23 mars 2024, nå er det påskeegg så det holder

Enebakkveien 154. Det er faktisk gamle ski den har bak, fine detaljer

Enebakkveien 154. Bilde er tatt 21 juli 2024, jeg syns jeg så blomster på taket

Enebakkveien passerer Ryenlokket som er en tunnel som er 150 meter lang. Alle husker vel Ryenkrysset i gamledager når ikke tunnelen var der, ihvertfall rundt 1970-80 åra

Enebakkveien 158 er begge byggene vi ser i bilde, det er OBOS som bygde dem i 1958. Arkitekt Rinnan og Tveten. I det høye bygget holder Manglerudhjemmet til blant annet

Enebakkveien 158. OBOS ble stiftet i 1929, i løpet av 1930-åra bygget OBOS over 2 500 boliger. Og i siste halvpart av 1940-åra bygget OBOS 3 500 boliger, og i 1975 bygget OBOS bolig nummer 50 000 - kort fortalt

Enebakkveien 300 vet jeg ikke alderen på, tidligere var møbelbutikken 2 Brødre der. Kan Skeidar ha flyttet inn i 2015?

Enebakkveien 344 tror jeg dette er, det er hovedbygning til Bakkeløkka gård som er fra rundt 1860 og var i drift til 1970

Enebakkveien 344. Bildene er tatt fra E6 og jeg husker at når veien skulle bygges så var gården truet. Dette er nok stallen på Bakkeløkka og i 2007 så hadde dem 17 hester her

Enebakkveien 344. Bakkeløkka gård, den som ligger langs Europaveien mellom Skulleruddumpa og Mortensrud, er den siste av Aker-gårdene som har alle bygningene intakt. Dette er driftsbygningen av nyere dato

Enebakkveien 344. Driftsbygningen til høyre ble oppført på 1920-tallet, litt til venstre så ser vi boligen som var en smie før. Litt til venstre så har vi stabburet, og så ser vi hovedhuset

Enebakkveien 344. Bakkeløkka gård – rehabilitering, Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo Kommune er på saken. Nå må jeg bare finne ut hvordan jeg kommer meg ditt, må jeg forbi Plantasjen?

Furuveien begynner ved Høyenhallveien hvor vi er nå, og den går til Svartdalsveien og fikk navnet sitt i 1926. Her er det en fantastisk utsikt utover byen som jeg vil vise dere

Jeg er i Furuveien 15 som er A,B og C og låner utsikten litt, her ser vi fra Etterstad og helt til Holmenkollen

Furuveien 18 fant jeg ikke så mye om nå, men den har en stor tomt, så noe kan skje her senere

Furuveien 22 er under utbygging, det vil si at de skal utnytte hagen sin bedre. Kan det bli en barnehage her? Bilde er tatt november 2021

Furuveien 26 så skjer det også mye, nå vil det bli bedre plass i Furuveien. Bilde er tatt oktober 2023

Furuveien 34 så står det på veggen Augustenborg Anno 1919, så jeg anslår at det er fra 1919

Gartnerveien 9A vet jeg ikke alderen på. Men veien går fra Kildals vei til Manglerudveien og er tilstøtende til Drivhusveien. Den er 153 meter lang

Gartnerveien 10 på Høyenhall må vi komme tilbake til, men Gartnerveien fikk sitt navn i 1917, så vi starter her

Hjemliveien 5 og 3. Nummer 5a er fra 1952 og nummer 3 vet jeg ikke alderen på. Men noe kommer til å skje her

Hjemliveien 6 før 2021, alderen på huset vet jeg ikke, men det ble solgt og revet

Hjemliveien 6. I mai 2021 så det slik ut. Bak så ser vi Bekkeveien 5, som jeg ikke vet alderen på

Hjemliveien 6. Så tre bygninger dukket opp, der det tidligere var en

Hjemliveien 6. Litt synd, dette syns jeg ble for tett

Hjemliveien 8 har nok vært her fra begynnelsen av, men hvor gammelt det er vet jeg ikke

Hjemliveien 15 vet jeg ikke alderen på, men vi kan fortelle litt om veien. Den begynner ved Høyenhallveien i krysset med Kildals vei, og krysser Høyenhallsvingen og ender i en snuplass. Veien fikk navnet sitt i 1926

Høyenhallparken. Denne delen ligger i Drivhusveien 2 og kalles Andedammen. Det er industrimannen Peter Wessel Wind Kildal er opphavet til alt dette her oppe

Høyenhallparken - Andedammen. Her ligger også Høyenhall vels hus. Her oppe anla han en stor frukt- og bærhage på rundt 200 mål som den gang var den største i landet

Høyenhall Vel, her ser vi huset som ligger i Drivhusveien 2. Drivhusveien fikk sitt navn i 1952 og går fra Gartnerveien til Solbakkeveien

Høyenhallparken. Her ser vi nedre del av parken, det står fortsatt noen av lindetrærne som omkranset Kildals musikkpaviljong. Vil komme flere bilder her

Høyenhall skole ble bygget i 1966 og de første 9 årene som en barneskole. I 1975 ble det ungdomsskole også. Skolen har adresse Traktorveien 15

Høyenhall skole. Høyenhallen ble bygd i perioden 1997 - 2000, etter en brann 5. april 1997 hvor skolen brant nesten ned til grunnen

Høyenhall T-banestasjon, den ble oppgradert høsten 2011 til metrostandard som vi ser her nå

Høyenhall historie. Da passer det fint med litt historie rundt Høyenhall før vi går videre. Kilde: Kunnskapsforlaget - Oslo før og nå

Høyenhall historie. Nå begynner vi og kjenne oss igjen, og mye kommer til og endre seg framover også

Høyenhall T-banestasjon. Hvis du leste alt så var Willi Storns kunstverk Utopia midt i bilde. Her er muren og nå vil jeg sitere. I november og desember 2001 ble Willibald Storns kunstverk Utopia etter 26 år fjernet med sandblåsing fra muren ved Høyenhall T-banestasjon etter ønske fra kunstneren selv

Høyenhallsvingen 21A fant jeg ikke alderen på, men jeg er sikker på at det er gammelt

Høyenhallsvingen ved Hjemliveien. Huset til høyre er Høyenhallsvingen 22 og neste hus er Bekkeveien 11B. Huset helt bak er Bekkeveien 10, så Bekkeveien krysser Høyenhallsvingen der borte

Høyenhallsvingen 22 er et flott gammelt hus som er godt vedlikeholdt. Synd jeg ikke vet alderen - kanskje i begynnelsen av 1920...

Høyenhallsvingen 20 er fra 1923, jeg kjente de to damene som bodde der. Huset har en historie

Høyenhallsvingen 16 er fra 1928, det er enda finere fra den andre siden

Høyenhallsvingen. Nå har vi krysset Bekkeveien og er i svingen og kan se litt av garasjen i Høyenhallsvingen 9 og litt av Høyenhallsvingen 14 på høyre side

Høyenhallsvingen. Litt lenger bort kan vi se den gamle trappen på venstre side som går opp til Høyenhall Plass hvor Høyenhall gård lå

Høyenhall Plass. Her ser vi trappen som går opp til Høyenhall plass, hvor gammel den er vet jeg ikke enda

Høyenhall Plass 2 vet jeg ikke alderen på, men plassen var en kjørevei til Høyenhall gård fra Bekkeveien. Den fikk navnet sitt i 1931 og våningshuset på Høyenhall brant året etter, men strukturen rundt veien speiler fortsatt noe av den gamle løkkeeiendommen som var her

Høyenhallsvingen 2. Her begynner veien hvor Høyenhallveien krysser og Furuveien begynner. Navnet ble vedtatt i 1926

Høyenhallveien 1 er fra 1903 og var for veverimester Andreas Fossum og eiendommen som ligger på høydedraget over jernbanelinja, gikk under navnet Villa Fossum. Like nedenfor så går det en snarvei ned til Fagerlia

Høyenhallveien 3 er Speiderhuset Breidablikk som er fra 1927. Den er tegnet av arkitekt Resvold, og ble laftet opp på Gol før det ble satt opp på Bryn

Høyenhallveien 3 jeg siterer. Bryn kristelige ungdomsforening ble stiftet i 1897 og hadde de første årene forsamlingslokale ved Bryn Tændstikfabrik og deretter i avholdsforeningens lokale Klosterheim. Målet var imidlertid å få et eget hus, og misjonsforeningen "Flittige bier" samlet i mange år inn penger. I 1917 ble Bryn KFUM dannet, og i 1927 kunne speiderhuset Breidablikk innvies

Høyenhallveien 5 E er fra 1989, dem som bor på toppen der har fin utsikt

Høyenhallveien 10B er bygningen til venstre, det bygges her også i august 2022. Vi må bare vente å se hva som dukker opp til høyre

Høyenhallveien 10A (oktober 2023) ble huset som lå til høyre, ble et moderne nytt hus dette også

Høyenhallveien 16 er fra 1976. Veien har navn etter løkka Høyenhall og ble navnsatt i 1926

Høyenhallveien 16. Jeg fant ikke noe om løkka Høyenhall, men rett bak dette huset her bygges det et nytt hus