Bygninger i Oslo

Her kommer turene i Oslo fordelt på gallerier og tekst under bildene. Nå begynner bildene og få en mening når de blir satt i system og selvfølgelig for jeg litt hjelp…

Bygninger i Oslo »
Bygninger i Oslo - del 4

Briskebyveien 21. Dette er en av boligene som tilhører Langgaardsløkken og er fra 1895. Bygget er vernet og vi skal titte nærmere på Langgaardsløkken

Professor Dahls gate 32 tilhører også Langgaardsløkken, dette bilde har jeg tatt i etterkant da det passer med Alf Næsheim sin tegning og fortelling som kommer etterpå

Langgaardsløkken. Men nå skal vi til Alf Næsheim som i 1988 tegnet hovedhuset i Professor Dahls gate 32 hvor Langgaardsløkken ligger

Langgaardsløkken. Da leser vi historien til Alf Næsheim først, og så blir dere med meg en tur rundt på Langgaardsløkken etterpå

Briskebyveien 21. Til høyre ser vi lysthuset hvor det også er en 29 meter lang kjeglebane. Anlegget er den eneste bevarte kjeglebanen i Oslo fra denne tiden så denne er gammel

Langgaardsløkken ble også kalt Youngs hage i lokalmiljøet her i 1960 åra når hele området var omgitt med høye gjerder. Parken ble åpnet i 1994 og er i dag på 6 dekar

Langgaardsløkken. Men nå litt historie. Langgaardsløkken var en løkke i Bymarken som var utskilt fra Frogner hovedgård. Løkken het Rolighed i 1777 og tilhørte da brann-direktør Jens Smith. Mads Langaard, som grunnla Frydenlunds bryggeri kjøpte løkken i 1874 og den ble fra da kalt Langgaardsløkken

Langgaardsløkken. Fant ingen hvite duer her heller, men tilbake til historien. Langgaardsløkken ble på 1900-tallet i en periode kalt Youngsløkken etter eieren inntil 1964, da Oslo kommune kjøpte eiendommen og leide ut hovedbygningen til Norsk Revmatikerforbund, som fortsatt leier den og den nærmeste delen av hagen

Langgaardsløkken. Steinerhøyskolen som ligger i Professor Dahls gate 30 som var tidligere Berles skole bruker også området her nå. Skolen skal vi se på senere

Langgaardsløkken. I 1983 var det bare et villnis her og det var planer om å bygge boliger og flere institusjoner, blant annet skole her. Så gjør vi en lang historie kort, Briskeby velforening ble stiftet og planene ble til slutt stoppet

Langgaardsløkken. Her ser vi lysthuset og det 29 meter lange huset til kjeglebanen. Huset er antagelig fra før 1800 og kjeglebanen der inne er fra 21 til 24 meter lang. Som vi ser så har man måtte beskjære en del gamle trær rundt her

Langgaardsløkken. Kilde: Byminner Oslo Bymuseum. Akkurat slik husker jeg det, når vi krøyp gjennom et hull i gjerdet

Langgaardsløkken. Her kan vi se Briskebyveien 86 og 84 i bakgrunnen som er fra 1930 og som tilhører Langaardsløkkens byggeselskap hvor stilen er tidlig funkis-stil

Langgaardsløkken. Her ser vi Briskebyveien 21 igjen fra en annen vinkel, og litt av renessansehageanlegget fra 1700 tallet

Langgaardsløkken. Så da gjenstår det å se om Rolighed løkkehage kan få stå, det gjenstår å se. Briskeby trafostasjon i bakgrunnen fra 1947

Briskebyveien 84-86 tilhører Langaardsløkkens byggeselskap som har adresser til Briskebyveien/Løvenskiolds gate/Schives gate. De to gårdene vi ser her er fra 1930 og arkitekt var K. Lange

Briskebyveien 17 er hjørnegården som også har fasaden mot Daas gate og er fra 1889. Arkitekten var Carl Konopka

Briskebyveien 15 er gården i midten før presenningen og er fra siste kvartal av 1800 tallet. Så mye mer fant jeg ikke ut nå

Briskebyveien 72 er fra 1891 og hadde opprinnelig nummer 70. Jeg husker at kolonialen Sørsdal utvidet og flyttet fra Eilert Sundts gate 18 og hit i 1960 åra

Briskebyveien 72, når Sørsdal utvidet så jobbet min mor her også

Briskebyveien 72, selvfølgelig har vi et bilde fra samme tiden fra bakgården. Det er min kompis som heter det samme som meg til fornavn - Morten

Briskebyveien 70 er en av de få trebygningene igjen i gaten og den er fra 1900-04

Briskebyveien 66 er fra 1850-årene og det skal være et lite hus fra 1919 i bakgården som har nummer 68

Briskebyveien 68. Jeg husker ikke om jeg har bilde av nummer 68, men Alf Næsheim var her og tegnet huset i 1987. Vi for se om bilde mitt dukker opp

Briskebyveien 66. Imens kan vi lese den fine historien til Alf Næsheim

Briskebyveien 62 er fra 1800 tallet, i gamledager ble det drevet såpebutikk her og senere en blomsterbutikk. I 2019 fikk den husnummer 52. Vi skal ta en tur inn i gården der senere når de er ferdig med å pusse opp gården ved siden av

Briskebyveien 62. Jeg sa jo at vi skulle ta en tur inn i bakgården litt senere. Så her står jeg da

Briskebyveien 50. Lenger inn i bakgården så finner jeg dette huset som hadde adressen President Harbitz gate 23c før. Huset er oppført rundt 1870 av snekker Hans Johansen og Briskebyveien 58 kan også være en adresse...

Briskebyveien 58 kan også være en adresse på dette bygget, Alf Næsheim forteller oss hvorfor

Briskebyveien 58. Hva skulle jeg gjort uten Alf Næsheim?

Briskebyveien 42 er fra begynnelsen av 1800 tallet, bygget heter Albin Upp etter Albin Andersen Upp som drev ved- og kullhandel i bygget ved siden av som er revet

Briskebyveien 42. Her har også Alf Næsheim funnet huset i 1990 med litt forskjellig vinkel enn meg. Jeg måtte ta en annen vinkel da de pusset opp nabogården

Briskebyveien 42. Alf Næsheim kommer med en spennende og interessant historie om huset

Briskebyveien 30 er fra 1886 og ble oppført for byggmester og murmester Karl Fredrik Klepzig. Men noen sier at den ble byggemeldt av J. Böhn i 1886 for J. Svendsen. Jeg vet ikke...

Briskebyveien 38 er fra 1891 og det var arkitekt Olaf Boye som utformet det for gipsmaker Ole Andersen. Bygningen har fasade mot Lallakroken og Holtegata også

Briskebyveien 7 Uranienborg skole ble oppført som en to etasjes bygning i 1886, men det var først i 1913 det så slik ut. Dette er hovedbygningen vi ser

Briskebyveien 7 Uranienborg skole. Her inne kan vi se gymbygningen og leskurene, byggeår 1924 - 1928

Briskebyveien 7 Uranienborg skole. Men vi må ta oss en tur inn i skolegården også, her gikk jeg på skolen i 9 år

Briskebyveien 7 Uranienborg skole. Hvordan var det igjen på 1960-70 åra? Barneklassen var på venstre side, og ungdomsklassen var på høyre side og skolekjøkkenet helt på toppen

Briskebyveien 7 Uranienborg skole. Leskurene ser like dann ut og i gymbygningen så husker jeg at jeg sydde min første bukse som revnet etter en uke, og at jeg dreide lysestaker og lagde dem i messing

Briskebyveien 7 Uranienborg skole. Bilde er hentet fra Oslo Bymuseum Byminner, men det er nok litt før min tid

Briskebyveien 7 Uranienborg skole. Dette er Rektor- og vaktmesterboligen fra 1886. Denne bygningen har jeg ingen gode minner fra, her lå skoletannlegen med sitt saktegående bor og legekontoret med sine store sprøyter. Noen turer opp til rektor hadde jeg også

Briskebyveien 7 Uranienborg skole. Her ser du meg i 60-åra foran Rektor- og vaktmesterboligen fra 1886. midt i bilde

Briskebyveien 7, Uranienborg flerbrukshall ble åpnet i 2019 og ligger under Nordahl Rolfsens plass. Den er 2816 kvadratmeter stor og hallen består av to etasjer. Inngangsplanet inneholder seks garderober, to lærergarderober, handikapgarderobe, vaktrom og et galleri med utsikt mot hallen i etasjen nedenfor. I underetasjen er det lagerrom og en stor flerbrukshall, som ved behov kan deles inn i tre mindre haller

Nordahl Rolfsens plass - Uranienborg skole. Her husker jeg at det var skøytebane før i gamledager og vi spilte hockey

Nordahl Rolfsens plass - Uranienborg skole. Plassen fikk navnet sitt i 1933 etter skolemannen Nordahl Rolfsen

Briskebyveien 7 Uranienborg skole. Den døra der i gymbygningen så gikk det en smal trapp opp til Uranienborg Fritidsklubb som ble startet i 1955. Jeg var nok litt for ung, men jeg husker navnet Urraklubben når jeg gikk på skolen og var der oppe et par ganger

Uranienborg skole - Briskebyveien 3. Dette er den tidligere AKS bygningen som ble bygget nytt i 1997. Jeg kan ikke huske hva som var her før, jeg husker bare veien Harelabbveien

Briskebyveien 7 Uranienborg skole. På hovedbygningen kan de se årstallene skolen ble bygget på, har gode minner herfra

Briskebyveien 22 på venstre side er fra 1936 og oppført etter tegninger av arkitekt F. S. Platou. Svinger du inn til venstre der så kommer du inn til Lallakroken. Legg merke til trikken, bilde er tatt november 2023

Briskebyveien 2 er fra 1893 og har en fasade mot Skovveien, ser ut som vi må komme tilbake litt senere

Briskebyveien 2. Ser bra ut dette her, det var arkitekt Frithjof Aslesen som tegnet det for handelsborger, garver, byggmester og gårdeier Nils Olsen Skaalerud fra Vang i Hedmark

Eilert Sundts gate. Her begynner gaten og du har grøntanlegget til Gyldenløves gate 15 til venstre. Nå skal vi gå oppover Bondebakken og se hva vi finner

Eilert Sundts gate 2 er en tømmerbygning fra 1897 og oppført av tømmermester M. Simonsen. Var lenge eid av advokat Hans Johndal Rønneberg

Eilert Sundts gate 2. Partiet her mellom Gyldenløves gate og Briskebyveien kalles på folkemunne Bondebakken. Det meste av bebyggelsen som ble oppført her i gaten, er fra perioden 1880 til 1900

Eilert Sundts gate. Her må jeg rette litt på Oslo Bymuseum i Byminner. Jeg er ganske sikker på at vi står nede ved Gyldenløves gate og bygget til venstre er Eilert Sundts gate 7, da ser vi i retning mot Frogner skole i Niels Juels gate i 1905

Eilert Sundts gate 7 er fra 1890 og er en villa oppført i sveitserstil av Carl Konopka med medvirkning fra Christian Reuter. Skipsfører Axel Teilmann fra Hvitsten og den pensjonerte fogden Ole Amble fra Drammen er noen av navnene på dem som har bodd her

Eilert Sundts gate 7. Jeg har et annet bilde fra en tur også. Det er bygget i laftet tømmer med hovedfasaden mot haven, som vi ikke ser herfra

Eilert Sundts gate 9 er fra 1888 og arkitekt var C. Konopka og det ble ombygd i 1959. Neste villa bortenfor er President Harbitz gate 24 som ble oppført i 1889 av samme arkitekt, tidligere hadde huset adressen Eilert Sundts gate 9b

Eilert Sundts gate 9. Jeg har et bedre bilde fra en annen tur av nummer 9. Villaen ble bygget for en E. Olsen, den kom senere i Ingeborg Bjønnæs' eie, en rentenist fra Nøtterøy. Ved århundreskiftet var eier Johan August Degen, som var fra Kristiania, og drev agentur og kommissionsforretning i byen

Eilert Sundts gate 4 er fra 1886 og arkitekt var Einar Smith. Siden 1998 har det vært Thailands ambassade

Eilert Sundts gate 11 er fra 1935–36 og er en hjørnegård til President Harbitz' gate. Før år 1900 stod det et trehus her, tenk dere det

Eilert Sundts gate 13 er fra 1894 og Spareskillingsbanken lå her i gamledager har jeg hørt. Det jeg husker er godt er godteributikken til Skogstad

Eilert Sundts gate 13 har en vegg som kan skrive en historie, bilde er tatt i mai 2020 fra Briskebyveien

Eilert Sundts gate 13. Men noen har selvfølgelig gjort dette før meg, så jeg lar teksten si sitt. Kilde: Kunnskapsforlaget - Oslo før og nå

Eilert Sundts gate 13. Men jeg har noen bilder jeg også, fra moderne tid. Må bare lete litt først

Eilert Sundts gate 13 er bygningen til høyre bak min søster. Årstallet er rundt 1970 og vi ser Briskebyveien 48 under oppføring

Eilert Sundts gate i krysset Briskebyveien, dette var gaten min og jeg bodde her fra 1959 til slutten av 1970 en gang

Eilert Sundts gate 19 er sveitservillaen som er fra 1893 og arkitekten var Kristen Rivertz. Rett bortenfor har du 21 som er fra 1894 og ovenfor der igjen nummer 23 som er fra 1896. Området her het Holteløkken i gamle dager

Eilert Sundts gate fikk sitt navn i 1879 etter samfunnsforskeren og presten Eilert Sundt. Mellom Briskebyveien og Gyldenløves gate kalles gaten Bondebakken, men da hadde vi måtte snudd oss

Eilert Sundts gate 17 er fra 1890 og oppført for Nils Andersen etter tegninger av den svenske arkitekt Carl Aaman. Det er en hjørnegård som også har fasade mot Briskebyveien

Eilert Sundts gate 18 er en hjørnegård fra ca. 1870–1900, vi må finne et bilde når ikke presenningen er der. Kolonialen Sørsdal var her i gamledager og vi bodde i tredje etasje

Eilert Sundts gate 18. Den har fasade mot Briskebyveien også og har en liten hageflekk som du ser på høyre side. Men de holder på enda, så vi for komme tilbake litt senere

Eilert Sundts gate 18. Men jeg har selvfølgelig et bilde før presenningen kom på, men vi kan se at arbeidet er påbegynt. Men jeg må tilføye litt, jeg siterer. Hjørnegård ble oppført i 1892 og fra starten av var det bakeri i fløyen mot Briskebyveien. Det hadde ulike eiere og navn frem til det ble nedlagt i 1920-årene. En fabrikkpipe fra bakerivirksomheten er fortsatt bevart og den ser vi her

Eilert Sundts gate 18. Min mor jobbet i kolonialen Sørsdal, som ble storkjøp senere. Vi var så heldige og bodde i samme gård. Bilde må være fra 1965-1970

Eilert Sundts gate 22 er fra 1870–1900, gaten fikk sitt navn i 1879 etter teologen og samfunnsforskeren Eilert Sundt

Eilert Sundts gate 24 er fra 1870–1900, men her for vi komme tilbake til senere. Men gamle bygårder blir tatt vare på, det er helt sikkert

Eilert Sundts gate 28 er Lowzowgården som ble byggemeldt i 1889 ved arkitekt Peter Lauritz Lowzow og har fasade mot Jørgen Moes gate også

Eilert Sundts gate 27 er gården på høyre side og har også fasade mot Jørgen Moes gate. Her kan vi se hvordan Uranienborg kirke er plassert i forhold til Jørgen Moes gate

Eilert Sundts gate 29 er oppført i 1892 og er en hjørnegård til Jørgen Moes gate. Gården til høyre er Jørgen Moes gate 3 og er fra 1887-88. Det er mye historie i disse gatene

Eilert Sundts gate 32 er fra 1896 og arkitekt var Kristen Rivertz

Eilert Sundts gate 34 er fra 1897, vi er på Holteløkken og arkitekten er ukjent

Eilert Sundts gate 36. Jeg har hoppet over denne bygningen, men det har ikke Alf Næsheim

Eilert Sundts gate 36. Så da kan Alf Næsheim fortelle oss litt mer om strøket

Eilert Sundts gate 38 er fra 1878, men arkitekten blir ukjent her også

Eilert Sundts gate 51 er første bygget på høyre side og det er fra 1904, neste er Eilert Sundts gate 53 som er fra 1888–1889. De to neste gårdene er Eilert Sundts gate 55 og 57 som også er fra 1888–1889

Eilert Sundts gate. Her ender gaten i Bogstadveien og det gule bygget på høyre side er Eilert Sundts gate 52 som er fra ca. 1870–1900. At gaten er fri for biler er vel på grunn av skaden på bygningen til venstre som jeg tok bilder av for noen dager siden

Eilert Sundts gate 59 er fra 1889 og da må en slik skade repareres med en gang

Hegdehaugsveien 15 er gården på høyre side og er fra slutten av 1800 åra, på den andre siden har du Hegdehaugsveien 20 fra 1889-90. Nå er vi på nedsiden av Parkveien og her er det stille og rolig

Hegdehaugsveien 23 som vi har rett foran oss er fra 1901, og det er alltid pyntet med jul i denne gaten

Hegdehaugsveien 25 er fra 1893 og arkitekt var Ludwig Zapffe. Vi står i Grønnegata og tar bilde

Hegdehaugsveien 25. Her står ikke Alf Næsheim og jeg på samme sted, men hva gjør nå det

Hegdehaugsveien 25. Bare Alf Næsheim forteller meg historien så er jeg fornøyd

Hegdehaugsveien 27. Alf Næsheim har fanget opp at det er en bygning i bakgården også, så i 1992 så tegner han bygget

Hegdehaugsveien 27. Alf Næsheim forteller sin historie, jeg er ikke sikker på om jeg har tatt bilde her

Hegdehaugsveien 28 er fra 1855 og blant annet bodde Roald Amundsen i lokalet i 1895, og på baksiden ser man huset som tidligere rommet den kongelige stallen, så vi må ta en tur hit igjen

Hegdehaugsveien 28. Her stod Alf Næsheim og tegnet i 1991, jeg kjenner meg nesten ikke igjen

Hegdehaugsveien 28. Men Alf Næsheim forteller meg en historie, og da kjenner jeg meg litt igjen

Hegdehaugsveien 30 er fra 1892, arkitekten er ukjent. Vi må se på det såkalte skjulet i bakgården også

Hegdehaugsveien 30 er fra slutten av 1800 tallet, og jeg fant ikke så mye mer her. Badehusgaten som ikke fins mer er kanskje stikkordet her. Må en tur tilbake

Hegdehaugsveien 30. Jeg er tilbake og ser på bygningen fra den andre kanten. Badehusgaten lå i nærheten av Hegdehaugsveien 28 og et navn som Karlsro dukker opp

Hegdehaugsveien 30 b til venstre er fra rundt 1870–1900. Hegdehaugsveien 32 til høyre er fra 1897 og arkitekt var Julius Foseid og har fasade mot Oscars gate også

Hegdehaugsveien 31. Jeg vet at det var et slott her fra 1866, men det ble revet i 1956 da Texaco-gården kom med bensinstasjon og greier

Hegdehaugsveien 31. Den som leter - finner. Jeg fikk en bok av faren min som forteller historien. Kilde: Kunnskapsforlaget - Oslo før og nå

Hegdehaugsveien 31. Dette passer fint til min egen historie, og Bokken Lasson fant jeg lite om

Hegdehaugsveien. I 44 år har statuen av Christiania-bohemen og norsk kabarets førstedame Bokken Lasson stått med sin lutt på hjørnet av Oscars gate og Hegdehaugsveien. I de siste årene har ingen vedlikeholdt denne lille snutten av en grønn lunge, mest fordi ingen vil vedkjenne seg den

Bogstadveien 5-3 er fra 1918 som arkitekt Henry Fearnley Coll stod for. Mer vet jeg ikke akkurat nå

Bogstadveien 8 er hjørnegården til høyre som er fra 1888 og det er Holtegata som ender her. På andre siden av Holtegata har du Bogstadveien 6 som er fra 1884

Bogstadveien 6 er hjørnegården på høyre side helt bortest, der er det et bryggeri som vi skal se på. Bygget til høyre er Professor Dahls gate 3 fra slutten av 1800 tallet som vi ser fra Holtegata

Bogstadveien 6 ligger Oslo Mikrobryggeri som er et bryggeri og pub. De startet i 1989 og var det første nyetablerte bryggeriet på 1900 tallet i landet, og det første pubbryggeriet i Norden

Bogstadveien 9 ser vi fra Sporveisgata på høyre side, bygget ble oppført i 1936 og var tidligere Bogstadveien 5b. Her lå Rosenborg kino fra 1937 til 1980. Gården til venstre er Sporveisgata 37 fra 1897 og var tidligere Det gamle Fagerborg menighetshus

Bogstadveien 9. Det er faktisk de samme dørene i 2020 som når Rosenborg kino holdt til her, men de må reparere det ene håndtaket på døren

Bogstadveien 11 også kalt Franck-gården er fra 1902, vi må komme tilbake til den da det har skjedd mye med denne bygningen

Bogstadveien 11 er endelig ferdig, jeg vet ikke hvor mange ganger denne forretningsgården er endret

Bogstadveien 13 er på vår venstre side og gården er fra 1905, vi ser oppover Rosenborggata som går mellom Bogstadveien og Fagerborggata

Bogstadveien 12 er på min høyre side og er oppført i 1887 for Vestre Arbeidersamfund. Rosenborg teater holdt til her i 1921–45 og nå er det et varehus her

Bogstadveien 12. Kilde: Byminner Oslo Bymuseum. Jeg må utfylle litt, Vestre Arbeidersamfund til høyre er riktig. Så ser vi Rosenborggata til venstre før Franck-gården og Eilert Sundts gate til høyre rett etter Vestre Arbeidersamfund

Bogstadveien 12 på min høyre side og her ser vi Eilert Sundts gate. På min venstre side har vi Eilert Sundts gate 59 fra 1889 og den gule gården på høyre side er Eilert Sundts gate 52 fra 1903

Bogstadveien 17 er fra 1894 og Hegdehaugens jernvarehandel er der enda og de flyttet inn hit i 1931

Bogstadveien 17 fra baksiden i midten er fra 1894 og arkitekt var Olaf Boye. Bygningen til venstre er Bogstadveien 15 fra 1931, arkitektene var Gunnar Bjerke og Ernst Motzfeldt. Bygningen til høyre er Bogstadveien 19 fra 1892 og arkitekt var Carl Aaman

Dronning Astrids park ligger ved Dronning Astrids gate og eies av Oslo kommune og er regulert til friområde. Parken ble opparbeidet etter 1995, og ballplassen ble anlagt i 1998

Dronning Astrids gate 5 er fra 1901 og arkitekt var Julius Foseid. Gaten fikk navnet sitt i 1901 og er oppkalt etter Dronning Astrid som var gift med Olav den hellige

Dronning Astrids gate 2. Kilde: Byminner Oslo Bymuseum. Jeg vet hva som er der nå, og tok ikke bilde

Bogstadveien 19 er hjørnegården fra 1892 på venstre side som også har fasade mot Dronning Astrids gate

Bogstadveien 20 er bygården på min høyre side som er fra 1938 og rett framfor oss har vi Bogstadveien 12 hvor Hjelms gate er

Bogstadveien 20 tar vi en nærmere titt på, ligger på venstre side og her åpnet Gyldenløve hotell sine dører i 1992. Tidligere lå Thors Iskremfabrikk her

Bogstadveien 12 tar vi også en nærmere titt på. Tidligere lå hovedarsenalregnskapsfører C.F. Køkeritz' villa her, med en park som strakte seg til dagens kryss mellom Bogstadveien og Professor Dahls gate

Bogstadveien 24 er gården på min høyre side som er fra 1899-1900. Vi er i krysset hvor Holmboes gate ligger. På min venstre side ligger Bogstadveien 22 som er fra 1931

Bogstadveien 24 er bygningen der hvor Clas Ohlson reklamen er, gården er fra 1899–1900 og det var kanskje en dårlig vinkel

Bogstadveien 27 og 25 er på venstre side og er fra 1890 og 1892. I det første bygget ligger The Broker som er ett av Oslos eldste utesteder, masse historie i det bygget

Bogstadveien 30 er på min venstre side og er fra 1951 og vi står i krysset hvor Industrigaten krysser. På høyre side har vi Industrigata 40 som er fra 1933

Krysset Bogstadveien og Industrigata i Koronatiden, vi kaller det bare det

Bogstadveien 40 er hjørnegården som ligger i krysset Gjørstads gate og er fra 1894. På venstre side ser vi Bogstadveien 39 fra 1932, nedenfor ligger 37 fra 1910 og den gule nedenfor der igjen, er 31 som er fra 1933

Bogstadveien 40. Nå ser vi hjørnegården fra 1894 bedre. I juni 2020 skjer det mye i Bogstadveien som provisoriske strømstolper

Bogstadveien 39 fra 1932 på venstre side ser vi bedre nå, men nå skjer det mye i Bogstadveien

Bogstadveien 37 som er første gården til venstre er fra 1910, det har stått et trehus her tidligere, skal være et blått minneskilt ett eller annet sted der

Bogstadveien 33. Hegdehaugen brannstasjon. Kilde: Byminner Oslo Bymuseum. Brannstasjonen lå her et sted i 1879 og ble revet når Briskeby brannstasjon kom i 1963. Lå litt inn fra Bogstadveien ved en liten vei som het Henrik Wergelands gade

Bogstadveien. For å komme oss opp til Gjørstads gate må vi gå opp den trappen der. Gaten går fra Majorstuveien og ender ved parkeringshuset til Stiansen P-hus

Bogstadveien 41 er bygget på høyre side og er fra 1893. Gården rett over gaten, Bogstadveien 46 er fra 1953 og arkitekt var Frithjof Aslesen

Bogstadveien 41, her ser vi hjørnegården på høyre side bedre, som også har fasade mot Schultz' gate

Bogstadveien 43 er andre bygget på høyre side som også har fasade mot Sorgenfrigata og er fra 1893. Trikken skal få nytt kjøremønster bortover her

Bogstadveien 45 er hjørnegården som ligger i krysset Sorgenfrigata, den er fra 1893. Jeg husker at det lå en bank i første etasje der, men vi kommer tilbake litt senere

Bogstadveien 52 er hjørnegården til høyre som er fra 1896 og her finner vi klesbutikken Gunnar Øye som startet i denne bygningen i 1927. På andre siden av Sorgenfrigata finner du hjørnegården Bogstadveien 50 som er fra 1894. Du ser også at det skal komme noe nytt på Valkyrie plass? Her passerer trikken SL-79 nr. 135 oss også

Bogstadveien 54 er den midterste gården som jeg kjenner som Baker Hansen og er fra 1897, hjørnegården til venstre er Bogstadveien 52 som er fra 1896 og ligger der hvor Sorgenfrigata krysser

Trikken i Bogstadveien. SL-79 nr. 134 heter denne trikken som Strømmens Verksted produserte. Snart så ser vi den ikke i bybilde vårt lenger

Bogstadveien 56 er hjørnebygningen til høyre som er fra 1899 og hvor Neuberggata ender

Bogstadveien 58 er hjørnegården til venstre der hvor Neuberggata ender. På høyre side ligger Valkyrie plass som vi har sett på tidligere. Men bak Valkyrie plass ser vi to bygårder, den til venstre er Bogstadveien 47 fra 1898 og den til høyre er Valkyriegata 2 fra 1898 den også

Bogstadveien 47. Majorstuen Blomster, hvor lenge har de holdt på her?

Bogstadveien. Valkyrie plass på venstre side og Bogstadveien med nytt kjøremønster for trikken

Bogstadveien 49 er fra 1899 og arkitekt var Dehkes / Selmer. Bygningen heter Bogstadveiens kapell, og her inne tror jeg det er mye spennende

Bogstadveien 51 og Majorstukrysset, historiske bilder i Koronatiden

Bogstadveien 51 som ligger til høyre for Vinkelgården har vi fokus på nå. Det er en hjørnegård fra 1898 og apoteket Sfinxen, åpnet der i 1928. Så står det to trikker av typen SL-79 og den ene har nr. 113

Bogstadveien 51 så vi på tidligere, men Bogstadveien 66 som er hjørnegården rett over gaten har vi ikke sett på. Den gården er fra 1898 og her har Den Gamle Major hvert siden 1921

Bogstadveien og Majorstukrysset. Nå kan det hende at det er siste gangen vi ser to trikker ved siden av hverandre på dette stoppestedet

Bogstadveien 51 er bygget på venstre side og er fra 1898 og på høyre side Bogstadveien 64 som er fra 1928. Rett bortenfor har vi hjørnegården Bogstadveien 62 fra 1896 hvor Jacob Aalls gate krysser

Bogstadveien 74, men jeg står i Kirkeveien. Det er Majorstuen skole som er fra 1908

Bogstadveien 74 - Majorstuen skole. Noen stikkord, Bogstadveien skole og Lønnebakken skole

Bogstadveien 74 Majorstuen skole. Skolen ble i perioden 2012-2014 renovert både utvendig og innvendig og huser i dag omtrent tusen elever

Bogstadveien 74 Majorstuen skole. Mulig noen må fikse på skiltet, her står det 1008

Fridtjof Nansens vei 6. Colosseum kino ble oppført i 1928, og var tegnet av Jacob Hansen og Gerhard Iversen. Etter en brann i 1963 fikk bygningen ny kuppel i betong, en ny bakbygning og sal

Fridtjof Nansens vei 8, takket være Byminner Oslo bymuseum og Aftenposten så kan vi se hvordan Colosseum kino så ut før det brant

Fridtjof Nansens vei 6. Colosseum kino i 2012, her kan vi se filmen Titanic for første gang i 3D

Sørkedalsveien. Bilde er hentet fra Byminner nr. 4-1998 Oslo Bymuseum. Kinopaleet ble bygget i 1924 og ble revet i 1964, jeg kan heller ikke se Philips bygget fra 1958 i bakgrunnen. Når jeg ser på bilene vil jeg tro at dette er fra 1930 åra

Sørkedalsveien 1 ligger Restaurant Larsen som har vært der fra 1951, et kjendissted med ski-eliten og andre kjendiser som gjester. I tillegg var bedriften stor på catering

Sørkedalsveien Restaurant Majorstuen. Den lå omtrent der hvor Restaurant Larsen ligger nå og ble revet i 1913 og flyttet til Husebyveien. Majorstuen løkke og Major Michael Wilhelm Sundt er nok stikkordene her

Sørkedalsveien 6 er fra - før det ble sprengt, fra 1958 og kjent som Philips bygget, ble det så mye penere nå?

Sørkedalsveien 17 til venstre, 21 til høyre og 23 litt bak, er fra 1949–50 og arkitekt er K. Lange og var for Holmenkollbanens funksjonærer

Sørkedalsveien 31 er fra 1860 som het Solbakken som var et Feriested eller landsted i gamle dager, må ta en tur hit litt senere når det blir ferdig

Sørkedalsveien 31. Jeg kommer alltid på et uheldig tidspunkt i 2021, men Alf Næsheim var her i 1989 og tegnet

Sørkedalsveien 31. Men nå skal Alf Næsheim få fortelle den gamle historien som vi er så glad i

Sørkedalsveien 66 ligger Vestre gravlund som er Norges største gravlund som ble innviet i 1902. Gravlunden har blitt utvidet flere ganger frem til 1980

Sørkedalsveien 66 Vestre gravlund. Med et areal på 243 dekar er det nok mange dyr og fugler her. Vi for ta oss en tur hit senere og se hva vi finner

Sørkedalsveien 66 Vestre gravlund. Bilde er tatt fra T-banen i 2024. Det er Norges største gravplass. Gravplassen har både kistegraver og urnegraver, og en anonym minnelund og en barneminnelund

Sørkedalsveien 66 Vestre gravlund. Kapellene er fra 1908-10 og 1930 og er sammenbygd

Sørkedalsveien 66 Vestre gravlund. Jeg tror jeg skjønner hva de mener...

Sørkedalsveien 88 vet jeg ikke så mye om enda, men vi kommer tilbake

Sørkedalsveien 81 ligger Bakkekroen som ble åpnet i 1934, og ble tegnet av arkitekt Peter Daniel Hofflund. Vi er nå ved Smestadkrysset hvor Viggo Hansteens vei krysser

Sørkedalsveien 81 - Bakkekroen. Nå bare siterer jeg Akersposten. – Huffamei. Nei, dette synes jeg lite om. Og søylene, da, skal de virkelig være sånn? De var jo så flotte! utbryter Arne Kristian Steck, medlem av familien som har eid Bakkekroen i 78 år. Han er ikke udelt begeistret over resultatet av renoveringen. Her må jeg finne et eldre bilde...

Sørkedalsveien 106 ligger Njårdhallen som ble åpnet i 1960, det var arkitektene Frode Rinnan og Olav Tveten som tegnet det. Hallen ble oppført der hvor husmannsplassen Trasop under Nedre Smestad lå, og tok også i bruk store deler av området til plassen Gjetebråten under Nordre Huseby, med adressen Sørkedalsveien 110

Fra Sørkedalsveien ser vi Morgedalsvegen 36 hvor den amerikanske ambassaden ligger nå, dem flyttet i 2017 fra Henrik Ibsens gate ved slottet. Vi er vel ved Nordre Huseby som utgjorde den ene halvparten av Huseby gård, jeg vet ikke...