Bygninger i Oslo

Her kommer turene i Oslo fordelt på gallerier og tekst under bildene. Nå begynner bildene og få en mening når de blir satt i system og selvfølgelig får jeg litt hjelp…

Bygninger i Oslo »
Bygninger i Oslo - del 3

Akersgaten 8-16. Kilde: Byminner Oslo Bymuseum 1955. Sånn så gaten ut i gamledager, da får vi litt informasjon på turen i denne gaten. Legg merke til at dem skriver gaten i 1955 og ikke gata som vi gjør nå

Akersgata 18 Athenæum er fra 1873-83 og arkitekt var Paul Due og Bernhard Steckmest. Forretningsgård og klubbygning for Det Norske Selskab og Lægeselskabet Athenæum. Har fasade mot Prinsens gate også

Akersgata 43 er fra rundt 1870 og blir kalt Strykejerngården som ligger på hjørnet av Lille Grensen til høyre og Akersgata til venstre. Bilde er tatt februar 2021

Akersgata 43 er også et sted hvor Alf Næsheim har vært, og det er jeg glad for

Akersgata 43. Da kan du fortelle oss alt du vet - Alf Næsheim

Lille Grensen 1 er et bilde jeg fant i Byminner Oslo Bymuseum. Lille Grensen 1 er nok Akersgata 45 som er Backegården fra 1963 nå

Akersgata 47 er fra 1899 og heter Citypassasjen og knytter sammen Akersgata og Pilestredet 4 og 6

Akersgata 47. Vi må ta oss en tur inn i Citypassasjen senere og ta noen bilder

Citypassasjen. Jeg hadde faktisk et bilde fra 2019, her kikker jeg inn fra Pilestredet

Akersgata 55. VG mannen foran VG-huset som ble oppført i 1994

Akersgata 57 er allerede revet skriver Alf Næsheim, og det var etter 1991

Akersgata 57. Men selv om jeg ikke har tatt bilde, så er jeg glad for at Alf Næsheim kan fortelle historien til oss

Høyesteretts plass 1 ligger ved Akersgata og bygget er fra 1903 som er den tidligere Justisbygningen hvor Norges Høyesterett holder til nå

Akersgata 40 ble tatt i bruk i 1906 og oppført i 1901–04. Dette er den gamle regjeringsbygningen eller G-blokken og var regjeringskvartalets første byggetrinn

Akersgata 42 ble ferdigstilt i 1958 og er Høyblokken i Regjeringskvartalet. Her er de i full gang med restaureringen etter terrorangrepet 22 juli 2011

Akersgata 42. 16 og 17 etasje ble påbygget i 1990 og det ble gjort omfattende innvendige ombygginger/oppgraderinger i perioden 1995 til1998

Akersgata 42. Vi for ta en tur ned hit igjen når det blir ferdig her

Akersgata 44. Her stod Y-blokken i Regjeringskvartalet fra 1969 og det skal bli spennende å se hva som dukker opp her

Akersgata 44. Kilde: Byminner Oslo Bymuseum. Jeg leser at det ble revet i 1954 og så ble Y-blokken ferdig i 1969. Da vet vi hva som var her før

Akersgata 60 er Trefoldighetskirken som ble oppført i 1850–58. Dette er en storbykirke med plass til 1200 sitteplasser og er en av landets største

Akersgata 60. Bilde er fra Byminner nr. 4-1995 Oslo Bymuseum. Bilde er tatt rundt 1901 og det er litt artig å sammenligne

Akersgata 60. Kirken ble også restaurert i 1956-58 og 1993-1996

Akersgata 60. Mulig vi må ta noen bilder innvendig litt senere også

Schandorffs plass ligger ved Akersgata og ble etablert i 2009. Statuen vi ser der oppe er Nic Schiølls statue av "Grønlands apostel" , Hans Egede, støpt i bronse og avduket i 1965

Schandorffs plass ved Akersgata februar 2021. Området her heter Hammersborg og Fredensborgveien starter her oppe

Schandorffs plass ved Akersgata. Alf Næsheim står litt nærmere, men vi har samme fokus. Her så beskriver han Akersgata 67 som jeg kommer til litt senere

Akersgata 67 eller Akersgaten 67. Alf Næsheim forteller oss selvfølgelig historien om bygget, akkurat slik jeg vil høre det

Schandorffs gate 4 er fra 1867, opprinnelig med adresse til Kirkegårdsgangen

Akersgata 64. Det står et gammelt nedstigningstårn som sikkert gikk til en nettstasjon under bakken i gamle dager

Akersgata 65B er fra 1873 og oppført for malermester C. Dahl, som også byggemeldte bygningen

Akersgata 67 er fra 1870 og gården heter Thaulandgården som ligger ved Keysers gate

Akersgata 73B er fra 1840 årene og det skal være flere gamle bygg bak der. Rett nedenfor lå Hammersborg skole som ble revet. Bilde er tatt februar 2021

Akersgata eller Akersgaten 73B. Dette er ikke mitt første møte med Alf Næsheim, men denne bygningen tegnet han i 1986 og her står vi på nesten det samme stedet

Akersgata eller Akersgaten 73B. Alf Næsheim kan fortelle en fin historie om dette blå huset

Akersgata 74 er bygd i flere etapper, første etappe var i 1885 og da var kurbadet her til 1989. Nå holder Adventkirken Betel til i denne bygningen blant annet. Har fasaden mot Thor Olsens gate også

Arne Garborgs plass 4 ligger det gamle Deichman Hovedbiblioteket, som ble oppført fra 1924-33

Arne Garborgs plass ble anlagt i 1931 og fikk navnet sitt etter forfatteren Arne Garborg i 1936

Arne Garborg var en av Norges største forfattere, jeg nevner bare litt kort om noen av hans verk. Haugtussa (1895) og romanene Bondestudentar (1883) og Fred (1892)

Arups gate 6 nærmest er fra 1876, 4 er fra 1875 og 2 er fra 1874 og har fasade mot Oslo gate også. Arkitekt var T. Johnsen på alle tre bygningene

Arups gate 5 er fra 1917 og arkitekt var E. Gleditsch. Brødrene William og Niels Smith Dahl etablerte rørfirmaet Brødrene Dahl her i 1917, og fikk oppført forretningsgården

Arups gate 22 er fra 1894 og arkitekt var Anselm Liljeström, hjørnegården har fasade mot Klostergata også. Kirkedepartementet solgte tomta til byggmester Peder Olsen i 1893

Arups gate 13 er fra 1897 og arkitekt var Georges Heinecke, gården har fasade mot Klostergata

Bankplassen 1 b. Det er så mye historie rundt dette bygget og plassen, så jeg bare siterer nå. I 1755 ligger det en én-etasjes bygning i utmurt bindingsverk mot Revieret (Bankplassen), og en toetasjes laftet bygning på hjørnet mot Kirkegata. I 1760 blir en hage tillagt eiendommen, og ca. 1800 blir den laftede bygningen erstattet med en murbygning i én etasje. Hagen ble bebygd med en toetasjes bindingsverksbygning som var atskilt fra den øvrige bebyggelsen med en port. Bilde er tatt mai 2019

Bankplassen 1 b tegnet Alf Næsheim i 1986, noen forandringer ser vi

Bankplassen 1 b. Da skal Alf Næsheim få fortelle historien

Bankplassen 1 b. Bygningen var bevertningssted fra 1857, og Engebret Café ble etablert i 1863 av Engebret Christophersen. Stedet ble en typisk kunstnerkafé, hvor særlig scenekunstnerne fra Christiania Theater ved Bankplassen, var hyppige gjester. Det er sikkert derfor statuen av Johannes Brun står her, den stod ved Nationaltheatret i 1902 og ble flyttet hit i 1986

Bankplassen 3 er Christianias første bygning for Norges Bank, sto ferdig i 1828 etter tegninger av arkitekt Christian H. Grosch. Bygningen har fasade mot Revierstredet og Nedre Slottsgate også. Bilde er tatt mai 2019

Bankplassen 3 tegnet Alf Næsheim i 1986, ikke mye som er forandret her

Bankplassen 3. Men nå skal Alf Næsheim fortelle oss historien, siste del var veldig spennende da

Bankplassen 4 er fra 1907 og var Norges Bank, og arkitekt var Ingvar Magnus Olsen Hjort og det ble oppført i perioden 1902-1906 som Norges Banks daværende hovedkontor

Bankplassen 4. Nå leser jeg bare det som står på veggen, Norges bank, Trondheim anno 1816 og Kristiania anno 1897. Det var på denne tomten frem til 1890-årene, Christiania Theater lå

Bernt Ankers gate 37 vet jeg ikke alderen på enda, men kanskje rundt 1860. Gaten fikk sitt navn i 1852 oppkalt etter Bernt Anker. Hvis denne bygningen tidligere hadde adressen Møllergata 32 C, så må jeg undersøke mer her

Brugata 3A er fra 1862, ble kalt Bondehandelsgården og siden 1958 så holder Teddy's Soft Bar til her

Brugata 3B er fra rundt 1865, det var boktrykkerier og forlagsvirksomhet her i gamle dager. Bilde er tatt 21 februar 2024 og blir kanskje revet

Brugata 3B kan også være Brogaten 3B. Her var Alf Næsheim og tegnet i 1987. Jeg tror ikke gatenavnene han skriver er gale, men når endret dem det?

Brugata 3B eller Brogaten 3B. Nå skal Alf Næsheim få fortelle en historie

Brugata 5 er fra rundt 1870 og 1900, fra 1997 til 2015 holdt puben Two dogs til her. Rett bortenfor har vi Brugata 3C som er fra 1891

Brugata 9 og 11. Nummer 9 til venstre er fra 1981, reist som kopi av en eldre bygning som brant i 1980. Nummer 11 til høyre er fra 1899 og har fasaden mot Christian Krohgs gate også

Christian Krohgs gate 16 er Akerselva Atrium , jeg forkorter litt nå. På denne tomten sto det et våningshus fra 1700-tallet frem til 1933, da det ble erstattet med et funkisbygg. Våningshuset ble flyttet til Bygdøy Folkemuseum... Bilde er tatt i februar 2023

Christian Krohgs gate 16 ble oppført i 2009 av NCC og tegnet av Peter Pran i det anerkjente arkitektkontoret NBBJ. De ikoniske vindusflatene er levert av den italienske leverandøren Clima. Totalt er bygget 17.600 kvm. stort, og symboliserer den moderne utviklingen rundt Akerselva. Bilde er tatt i mars 2025

Christian Krohgs gate 16. Fotograf Bjørn Ovik har den tidligere gården i sitt bilde fra 1971. Her er mye forandret, jeg har et flyfoto

Christian Krohgs gate 16. Flyfoto fra august 2019, det er det nærmeste jeg kommer nå

Christian Krohgs gate 28 er det første bygget på venstre side som er fra rundt 1870–1900 og har fasaden mot Hausmanns gate også. Bygget i midten er nummer 30 Kristiania Lagerhuse fra 1902-03 og arkitekt var Sverre Knudsen. Siste bygget på høyre hånd er nummer 32 som er fra 1930 og 1934 og arkitekt var A. Vejre. Men allerede i 1917 var det en lagerbygning på to etasjer der med fasaden ut mot Akerselva

Christian Krohgs gate går fra Brugata til Storgata ved Nybrua. Den het opprinnelig Fjerdingens Gade, etter forstaden Fjerdingen som den var hovedferdselsåre i. Gata ble anlagt allerede i 1625, og var hovedferdselsåre inn i byen nordfra fram til Vaterlands bru sto ferdig i 1654. I 1896 ble den oppkalt etter jurist og politiker Christian Krohg (1777-1828)

Christian Krohgs gate 60 er en gammel industribygning fra 1836, hvor blant annet Akerselvens Spigerverk og Gustav Nestings farveri og kjemisk renseri holdt til. Bygningen er vernet

Cort Adelers gate 18 er en hjørnegård med fasaden mot Hansteens gate også og er fra 1881. Arkitekt var Anselm Liljeström

Cort Adelers gate 30 var Christiania tekniske skole fra 1889, det står det ihvertfall på veggen. Og senere har skolen hatt mange navn og påbygginger

Cort Adelers gate 33 er fra 1882 og er en hjørnegård med fasade mot Ruseløkkveien også. Jeg forstår at mye har skjedd her før 2017. Kanskje vi kan finne noen gamle bilder, jeg tar bilde i februar 2024

Ruseløkkveien 50 er en hjørnegård fra 1892 og har fasaden mot Cort Adelers gate også hvor jeg står. Arkitekt var Bernhard Christoph Steckmest og jeg tar bilde i februar 2024

Cort Adelers gate 35 er fra 1894 og arkitekt var Bernhard Christoph Steckmest

Deichmans gate 21 er fra 1874 og har fasade mot Wilses gate også. Allerede i 1875 har det vært både kolonial og kjøttforretning her, du kan enda se de to trappetrinnene på hjørnet, men i 2003 ble døren fjernet

Dronning Eufemias gate, den er 43 meter bred og 750 meter lang, og fikk navnet sitt i 2007. Nå mangler jeg bare trikken...

Dronning Eufemias gate. Her er vi ved den andre enden av gaten, og kan se trikken langt der borte

Dronning Eufemias gate. Barcode-rekken eller Opera-kvarteret blir disse kalt. Barcode-rekken ble utbygd i perioden 2008 til 2016

Dronningens gate 11 er fra 1647 og heter Magistratgården, gaten var den ytterste mot havnen i Bjørvika til kvartalene utenfor ble anlagt etter en byutvidelse i 1657

Dronningens gate 11 har et blått skilt som forteller oss litt mer

Dronningens gate 13 er en flott og ærverdig bygård fra 1880, men med røtter helt tilbake til 1643. Dronningens gate 13 huset på 1800-tallet et av byens beste hoteller, Hotel du Nord

Dronningens gate 13 ble også kalt Rosenkrantz-gården og har et blått skilt som forteller oss litt mer

Dronningens gate 15 ble oppført 1921-24, arkitekten var Rudolf Jacobsen. Anlegget fyller mer enn et halvt kvartal, på bekostning av bl.a. Generalitetsgården og den gamle Katedralskolen som ble revet

Dronningens gate 15 og her var Oslo Hovedpostkontor/Posthuskvartalet, og i årene etter 2000 og etter Postverkets utflytting er anlegget ombygd til boliger og butikker og restauranter. Har fasade mot Tollbugata og Prinsens gate også

Dronningens gate 34 er det første bygget på venstre side som er fra 1859. Andre bygget på høyre side er Dronningens gate 25 fra rundt 1860 og neste er Dronningens gate 23 KAP-gaarden fra 1926-27 og som var en del av Frølichpassasjen som ble åpnet i 1894

Egedes gate 3 Gamlebyen skole. Gamlebyen skole åpnet i 1881 under navnet Oslo skole, dette er den gamle skolen

Egedes gate 3 Gamlebyen skole. Dette er gymbygningen fra 1922 som har fasaden mot Arups gate

Egedes gate 3 Gamlebyen skole. Og dette er den nye skolen fra 1903, den har fasaden mot Klostergata og St. Halvards gate. Gamlebyen skole var nedlagt i 1991-1994. Skolen gjennomgikk en totalrehabilitering i 1994-98

Fred Olsens gate 2 er kanskje mest kjent som skipsreder Fred. Olsens hovedkvarter, men har fra tidligere en innholdsrik historie

Fred Olsens gate 2 ble kalt Treschowgården, men i gamle dager het gaten Store Strandgate i Christiania omkring rundt 1800. Bygningen nærmest har adressen Tollbugata 1B

Fred Olsens gate 2. Dette er gallionsfiguren på passasjer- og lastebåten M/S Bretagne, B/N 470 (solgt og omdøpt til M/S Massalia i 1958). Skipet ble levert av Akers Mek. Verksted i 1937 til Fred. Olsen & Co

Fred Olsens gate 2. Alf Næsheim sitter nok ved Børsen når han tegner i 1987

Fred Olsens gate 2. Så skal Alf Næsheim atter en gang fortelle oss en spennende historie

Fred Olsens gate. Takket være Oslo Bymuseum i Byminner, så kan vi følge denne gaten litt fra gamledager. Men Fred Olsens gate 13 kan vi ta en titt på, som står på Norsk Folkemuseum

Fred Olsens gate 13 har jeg bilde av fra Norsk Folkemuseum. Dette var i 2020 og det jeg fant ut var at det er fra rundt 1700 og ble revet sånn ca. 1957. Det var en tannlege som drev her inne, så her kan du også se en tannlegehistorisk utstilling, hvis du tar deg en tur til Norsk Folkemuseum

Frederiks gate 2 ble påbegynt i 1898 og avsluttet i 1903 og arkitekten var Henrik Bull. Bygningen har den lange fasaden mot Tullinløkka også. Historisk museum eller Kulturhistorisk Museum er nok stikkordene her. Bilde er tatt i mars 2021

Frederiks gate 2. Jeg er tilbake igjen i februar 2024 og vil sitere litt. Løkka har navn etter kjøpmannen og hoffintendanten Claus Tullin (1764–1830) som var siste privatperson som eide den. Tullin solgte denne delen av bymarken på 1830-tallet. Siden da har området blitt brukt til alt fra idrettsplass, utstillinger, parkeringsplass, bensinstasjon og nå «midlertidig park». Et forslag om teater på plassen er nå under utredning. Historisk museum har i samarbeid med Institutt for landskapsarkitektur, på NMBU på Ås, laget digitale utstillinger om hvordan Tullinløkka kan gjenoppstå som et nytt urbant byrom

Frederiks gate 2. Bilde er fra Tullinløkka, Historisk Museum - velkommen inn. Bilde er tatt i april 2019

Frederiks gate 2 og bilde er tatt i april 2019 fra Kristian IVs gate

Tullinløkka. Oslo Bymuseum har en fin artikkel med bilde i Byminner som passer godt inn her

Grensen. Jeg fant et bilde i Byminner som Oslo Bymuseum har gitt ut. Da kan vi orientere oss litt før vi går oppover

Grensen 1 så ligger Stortorvets Gjestgiveri som er fra rundt 1700 og fløyer og sånt rundt 1736-1860. Har fasade mot Grubbegata og Møllergata også

Grensen 1 Stortorvets Gjestgiveri. Fotograf var Anders Beer Wilse (1865-1949) og bilde kan fritt gjengis. Jeg ble faktisk litt nysgjerrig på fotografen Wilse nå, han tok fine bilder

Grensen 1 B som jeg fant i Byminner som Oslo Bymuseum har gitt ut er revet. Den hadde fasaden mot Grubbegata også, og nå er adressen Grensen 3 der. Ble nok revet før 1932–1933 som er datoen på forretningsgården som ligger der nå

Grensen 5 og 7 er Sontumgården som er fra 1901, og arkitekt var K. Rivertz. I andre etasje lå Martins Restaurant i 1920 åra

Grensen 10 er fra 1863 og heter Brødrene Wolds gård og ligger på hjørnet av Øvre Slottsgate. Gården ble reist for brødrene Wold i 1862-1863 etter tegninger av arkitekt Henrik Thrap-Meyer og bygget om i 1912 og 1932 ved Einar Engelstad

Grensen 10. Kristiania Telefoncentral. Da blir det også litt spennende å lese hva Oslo Bymuseum skriver i Byminner. Men Grensen 10 på hjørnet av Nedre Slottsgate, kan ikke stemme

Grensen 16 er fra 1899, og arkitekten var Kristen Rivertz. Tenk om vi kunne ha listet opp alle butikkene som har vært der

Grensen 18 er det nærmeste bygget til venstre og så har vi nummer 16 som vi skal se på etterpå og til slutt ser vi Grensen 20. Gaten Grensen går fra Stortorvet til Professor Aschehougs plass og tidligere het gaten Grændsegaden som senere ble forkortet til Grændsen

Grensen. Professor Aschehougs plass, noen som husker Jenka-kiosken som stod her og Narvesenkiosken som stod til høyre?

Grensen. Professor Aschehougs plass. Alf Næsheim har en annen adresse, men har samme retning som meg

Grensen. Professor Aschehougs plass. Fortell oss om Pilestredet 1 er du snill

Grensen 19 er fra 1860, jeg husker ikke mer enn at Kaffistova holdt til her også

Grønland-Vaterland. Sonja Henies plass 3. Kilde: Kunnskapsforlaget Oslo før og nå. Her hopper vi fra 1950 årene til 1989, men Akerselva har jeg dokumentert før, så det kommer et bilde til

Grønland-Vaterland. Sonja Henies plass fikk sitt navn i 1989 når Oslo Plaza Hotel ble bygget og åpnet i 1990. Vi ser litt av postterminalen bak som har blitt litt høyere siden forrige bilde og Oslo Spektrum til høyre fra 1990. Så stikkordene her blir Karl XIIs gate, Sukkerhusgaten, Vognmannsgata og Rødfyllgata

Grønland-Vaterland. Vognmannsgata 9 har jeg, den ble demontert i 1961 og flyttet til Norsk Folkemuseum

Grønland 18 er fra rundt 1860 og blir kalt Slakterborgen. Jeg står i Motzfeldts gate og tar bilde, det er en bygning til med samme nummer som vender ut mot Grønland

Grønland 26 er fra 1600 og 1800 tallet, og det er mer innover. Her inne finner du flere bakgårdsbygg som Tandberg Arkitekter er involvert i

Grønland 28 som også blir kalt Asylet er fra 1740, bygningen er fredet og du kan finne masse historie om bygget. Bilde er tatt i desember 2020

Grønland 28. Alf Næsheim var her og tegnet i 1987, vi står nesten på samme sted

Grønland 28. Alf Næsheim forteller oss selvfølgelig historien, og jeg håper du ser på detaljene i tegningen hans

Grønland 28. Oslo Bymuseum har også et bilde i Byminner 4-1996. Jeg kan ikke gjengi alt her, men komme med noen stikkord. Vilhelmine og fru Ullmann bør bringe dere på rett spor

Grønland 28 har fått et blått skilt, jeg går forbi i desember 2024. Da fikk vi enda mer informasjon

Tøyenbekken 5 er gamle Bækkegatens politistasjon, senere Grønland politistasjon og er fra 1902 og tegnet av Stadsarkitekt Balthazar Lange. Tøyenbekken var så kjent for sin vonde lukt at den populært ble kalt Lortbekken. I 1877 ble den gjort om fra en kloakk og ble til en gate

Grønlandsleiret 1 er til venstre og er fra slutten av 1800 tallet, bygget til høyre har merkelig nok samme adresse. Men så kommer det jeg mener er Tøyenbekken 12, som er fra rundt 1840

Rubina Ranas gate 2 eller Tøyenbekken 24 så ligger Islamic Cultural Centre Norway som er tegnet av arkitekt Frithjof Wiese og ble ferdigstilt i 2009. Rubina Ranas gate fikk sitt navn i 2006 etter lokalpolitikeren Rubina Rana (1956–2003). Mandalls gate het det tidligere her som fikk navnet sitt i 1866, litt vanskelig og kjenne seg igjen her

Tøyenbekken 34 var Oslo mekanisk verksted fra 1918, arkitekt var P. Thane. Har fasaden mot Joachim Nielsens gang også som fikk sitt navn i 2006

Fra Grønlandsleiret ser vi Tøyengata 2 som tidligere var Grønlandsleiret 2, jeg blir litt forvirret her nede. Men bygget skal være fra 1872

Fra Grønlandsleiret ser vi Tøyengata 1 som er en gammel bygård fra 1856, Grønland Manufaktur Magasin drev på her i gamle dager

Fra Grønlandsleiret tegner Alf Næsheim Tøyengaten 5-7 i 1987, jeg er jo her alt for sent

Fra Grønlandsleiret tegner Alf Næsheim Tøyengaten 5-7. Da kan Alf Næsheim få fortelle historien her nede

Grønlandsleiret 4 er fra slutten av 1800 tallet, Grønlandsleiret, som tidligere også het Leret strekker seg fra Tøyenbekken til Schweigaards gate

Grønlandsleiret 6 er fra slutten av 1800 tallet, rundt 1870–1900. Her må jeg sitere. Her bodde Herman David Dickman og Meyer Fischel Dickman, begge deportert i 1942 fordi de var jøder. Begge ble drept i Auschwitz. Snublestener på fortauet utafor bygningen

Grønlandsleiret 8 er fra rundt 1870–1900, jeg er helt sikker på at det er masse historie her

Grønlandsleiret 13 til venstre er fra rundt 1858, her har det vært begravelsesbyrå siden før første verdenskrig. Det neste høye bygget er Grønlandsleiret 11 og Mandalls gate 2 som ble bygget rundt 2006. Mandalls gate 1 er neste bygning som er fra rundt 1880

Grønlandsleiret 15 er fra 1882 og arkitekt var Herman Major Backer. Bygningen ble oppført for Schous bryggeri, senere kom Grønland Folketheater, og i 1899 åpnet Olympen i første etasje. I andre etasje kom Sportsklubben av 09 inn som leieboer i 1911, da ble det arrangert bryte- og boksekamper i lokalet, og senere kom nattklubben Pigalle

Grønlandsleiret 15 var også Alf Næsheim og tegnet i 1987, alle detaljer og sidebygninger kan vi kjenne igjen

Grønlandsleiret 15. Da skal Alf Næsheim få fortelle historien til oss

Grønlandsleiret 15. Mitt forrige bilde var fra februar 2023 og nå går jeg forbi i desember 2024. Jeg ser nå at bygningen har fått et blått skilt og jeg ser at det har kommet opp et skilt på veggen ved siden av. Gazaleiret står det, har Grønlandsleiret skiftet navn?

Grønlandsleiret 19 til venstre er fra slutten av 1800 tallet og har fasaden også mot Margit Hansens gate. Neste er Grønlandsleiret 17 som er fra samme tiden, og her lå den brune kafeen - Ivars Kro i gamle dager

Fra Grønlandsleiret ser vi inn i gågaten Margit Hansens gate som er en ny gate fra 2006. Den går fra Grønlandsleiret til Rubina Ranas gate, og er oppkalt etter arbeiderjenta Margit Hansen

Grønlandsleiret 23 er fra 1896 og arkitekt var Ivar Cock. Bygningen har også fasaden mot Platous gate og Margit Hansens gate

Grønlandsleiret 18 er fra rundt 1870–1900 og har fasaden også mot Platous gate og Norbygata

Grønlandsleiret 25 er fra 1932 og har navnet Holtangården. Har fasaden mot Platous gate også og arkitekten var Kristofer Lange. Her var det en bensinstasjon i gamledager før Jens Evensen flyttet inn i 1960

Grønlandsleiret 25. Takket være Oslo Museum kan vi se hvordan det var her rundt 1945 - 1950. Bilde mitt er fra desember 2024

Grønlandsleiret 28 blir ofte kalt plakathuset og har stått tomt siden 2006. Skulle ha vært satt i stand, men det ble for dyrt

Grønlandsleiret 28 til venstre er fra rundt 1812, og bygningen til høyre er Grønlandsleiret 30 som er fra 1871. Bygget er noe eldre, men da med kun en etasje. Åkebergveien går rett bak bygningene og så heter det Enerhaugkleiva her

Grønlandsleiret 30 har et blått skilt også, da for vi litt mer informasjon

Grønlandsleiret 28-30. Riksantikvaren har et bilde fra perioden 1920 til 1960 som fritt kan brukes. Da kan vi endelig sammenligne litt. Som vi ser så er det enda et bygg på venstre side som ble revet da Åkebergveien ble trukket lenger ned

Grønlandsleiret 32 er gamle Grønland brannstasjon – kombinert brann- og politistasjon som ble tatt i bruk 1866

Grønlandsleiret 32 - Grønland brannstasjon. Bygningen ble utvidet i 1878, 1890 og i 1913. I 1902 flyttet Politiet ut, og brannvesenet hadde hele bygningen

Grønlandsleiret 32. Grønland brannstasjon ble nedlagt i 1978, og nå holder Brannmuseet i Oslo til her i disse flotte lokalene

Grønlandsleiret 32. Jeg siterer: Brannmuseet blir drevet på frivillig basis med støtte fra Oslo brann- og redningsetat. Styret og alle som bistår jobben på brannmuseet er i all hovedsak pensjonert fra Oslo brann- og redningsetat. Etter mange år i brannvesenet har vi erfart både gode og vonde opplevelser og ikke minst er vi preget av den yrkesstoltheten som preger de ansatte i brannvesenet

Grønlandsleiret 32. Jeg siterer igjen, vil nok komme tilbake her. Det var lite attraktivt å være brannmann i Christiania på 1800-tallet. En jobb i brannkorpset var en av få muligheter for mange bondegutter som kom til byen for å få seg arbeid. Mannskapene var kasernert på ulike adresser som: Grubbegata 7, Torggata, Rådhusgata 7 og Storgata 10 a

Grønlandsleiret 32. Skal vi se litt på brannbilene som er her, de jeg ser nå i farten. Denne ble nok trukket av hester

Grønlandsleiret 32. Så ble brannbilene motoriserte, og her står en av dem - Mercedes-Benz

Grønlandsleiret 34 er Grønland kirke fra 1869, den ble tegnet av Wilhelm von Hanno. Kirken går ofte under navnet "Østkantens katedral"

Grønlandsleiret 34. Grønland kirke har to naboer som er bygd i samme stil, gamle Grønland folkeskole og Grønland brannstasjon. Alle tre er oppført etter von Hannos tegninger i årene 1866–1868, og danner et helhetlig arkitektonisk miljø

Grønlandsleiret 34. Grønland kirke til venstre og Borggata 2 b, Fernanda Nissen videregående skole til høyre fra 1868. Grønland folkeskole og Oslo kommunale husmorskole er nok stikkordene her

Grønlandsleiret 39 fra venstre er fra 1953, neste til høyre er Grønlandsleiret 37, så kommer nummer 31 som ble tegnet av arkitekt Ragnar Nilsen og sto klart høsten 1962. Den siste bygningen er Grønlandsleiret 27. Det er masse historie i disse bygningene her

Grønlandsleiret 47 til venstre er fra 1936 og arkitekt var Per Nordan. Neste til høyre er Grønlandsleiret 41 som er fra 1913. Det siste til høyre er Grønlandsleiret 39 som er fra 1953. Bilde er tatt 10 februar 2023

Grønlandsleiret 41 som er Grønland Menighetshus, ble oppført 1911-13 og arkitekt var Ove Ekman. Her er det mye historie, men jeg kommer alltid på et dårlig tidspunkt

Grønlandsleiret 53 som også har adressen Hollendergata 10 er fra 1895, og arkitekt var Georg Rudolf Haeselich

Vi tar en titt på Hollendergata 8 mens vi står her. Bygningen ble oppført i 1895 for Kampens Methodist Menighed ved arkitekt R. Haeselich, som kirke for Kristiania 2. Methodistkirken "Elim" ble nedlagt i 1967, og brukes nå som teater- og forsamlingslokale

Grønlandsleiret 55-57 var her før, det var en brann her i begynnelsen av 2000 og har siden hvert parkeringsplass. Grønlandsleiret 53 til høyre, som også har adresse Hollendergata 10. Til venstre ser vi litt av Grønlandsleiret 59 a og b som er fra slutten av 1800 tallet. Bilde er tatt februar 2023

Grønlandsleiret 55-57. Alf Næsheim var her rundt 1989, og da begynner jeg og skjønne litt

Grønlandsleiret 55-57. Alf Næsheim, hva skulle jeg gjort uten deg? Du gir meg svar på alle spørsmålene til bildene mine, som passer til tegningene dine

Grønlandsleiret 44 er Politihuset i Oslo som stod ferdig i 1978, her inne har jeg vært i flere anledninger. Vi lar det ligge med det

Grønlandsparken med Botsparken er fra 1913-24 og med mange gamle trær og flott fire rekkers allé opp mot fengselet

Grønland Oslo fengsel. Til venstre så har vi den gamle presteboligen. Helt til høyre har vi den gamle direktørboligen og i midten har vi tårnbygget. Alt er fra 1844-51 og arkitekt var Heinrich Ernst Schirmer

Grønland Oslo fengsel. Her var også Alf Næsheim i 1987, vi har valgt en annen vinkling

Grønland Oslo fengsel. Men nå skal Alf Næsheim få fortelle historien

Grønland Oslo fengsel. Fengselsbygningen består av en sentralhall og fem fløyer, men det er vanskelig og vise alle i et bilde. Det er like gammelt, men det er foretatt mange endringer senere

Grønland Oslo fengsel. Bayern/Kretsfengslet har adressen Åkebergveien 11 og ble ombygd til fengsel i 1930 årene. Tidligere var Christiania Actiebryggeri her, og da må vi helt tilbake til 1870-80. Om det fortsatt kommer til og være fengsel her og hvilke bygninger som blir revet, det skal bli spennende å se

Grønlandsleiret 73. Kilde: Oslo Bymuseum Byminner 1981. Men Grønlandsleiret går lenger, jeg har bare ikke tatt bilde av den husrekken som er der nå. Men det skal jeg gjøre...

Hammersborg Torg 8 ligger Margarethakyrkan - Svenske kyrkan i Oslo fra 1925

Hammersborg Torg 8. I tillegg er det tre sidefløyer med leserom, kontorer og boliger for prest og gjester

Hammersborg Torg 8. Så litt historie. Den Svenska Kyrkan var hovedkvarter for svenskehjelpen under store deler av andre verdenskrig, fra 1942 til 45. Her fikk 5000 barn og unge suppe hver dag, og dette reddet mange fra underernæring og sykdom

Kristparken heter det her, eller tidligere så ble det også kalt Hammersborg lekepark. Parken ligger på den delen av kirkegården som ble nedlagt i 1924 etter Krist kirkegård og åpnet som park etter fredningstidens utløp i 1964

Hansteens gate 16, 18 og 20 er av nyere dato. Dem ligger mellom Cort Adelers gate og Observatoriegata. Rundt 1997 tenker jeg at dem kom opp, så da blir spørsmålet - hva var det her før?

Huitfeldts gate 28 er fra 1890 og arkitekt var Carl A. Aaman. Stikkordet her må være kjøpmann H. O. Olsen

Huitfeldts gate 32 er fra rundt 1897 og arkitekt var Einar Raaum. Hjørnegården ligger ved Løkkegangen som tidligere ble kalt Drammenbanen

Huitfeldts gate. Artig at de har tatt vare på den gamle jernbanebroen her, mulig at den er fra 1920 åra da Drammensbanen ble elektrifisert i 1922

Haakon VIIs gate 10 er fra 1961–1963 og arkitektene er R. Lund og A. Valentin. Gaten fikk sitt navn i 1954 navn etter kong Haakon VII, etter at gaten hadde blitt opparbeidet som en del av saneringa av Pipervika. Her er stikkordet Bakkegaten som gikk fra Tordenskiolds gate til Ruseløkkveien. Bilde er tatt i mai 2020