Bygninger i Oslo

Her kommer turene i Oslo fordelt på gallerier og tekst under bildene. Nå begynner bildene og få en mening når de blir satt i system og selvfølgelig får jeg litt hjelp…

Bygninger i Oslo »
Bygninger i Oslo - del 2

Akersbakken 26 er fra midten av 1100 tallet og her ligger Gamle Aker kirke og kirkegård. Skal være Oslo sin eldste bygning. Her må jeg ta meg en tur senere

Akersbakken 30 er fra 1845, du ser selve huset til venstre og stallen er det jeg har tatt bilde av. Pilegrimssenter Oslo holder til her nå og stedet er vernet. Jeg tror gårdnavnet fra tidligere er Tostrup- eller Bellevueløkken

Akersbakken 30. Alf Næsheim var her 30 år før meg og tegnet huset. Han har en bedre vinkel, men da dekker vi begge husene

Akersbakken 30. Selvfølgelig har Alf Næsheim en fin historie å fortelle om stedet

Akersveien 1 er adressen til Sankt Olav domkirke fra 1856, den ligger i krysset Akersgata og Ullevålsveien. Blant lokalkjente blir området Akersveien opp til Damstredet kalt "Lille Vatikanet"

Akersveien 27 består at et hus og et våningshus, jeg tror dette er våningshuset fra 1866. Det er Hammersborg fritidsklubb som holder til her nå

Akersveien 27. Huset til høyre er fra 1983 og jeg står i gangveien som heter Rosings gate. Rosings gate fikk navnet sitt i 1891 etter biskop Hans Rosing. Jeg lurer på hvordan det så ut her før

Akersveien 20 er det første bygget på venstre side som er fra rundt 1860. Her var Erik Anker Gudes Stenexport og monument huggeri fra 1899 til rundt 1990. Bygget nedenfor er Akersveien 18 som er fra rundt 1830, og området her heter Bergfjerdingen. Fra venstre der nede kommer Dops gate opp. Må ta en nøyere titt i denne veien senere

Akersveien 22 er fra 1820 og område rundt her heter Bergfjerdingen. Huset er vernet sammen med skjulet

Akersveien 22 var også Alf Næsheim og tegnet i 1991, jeg liker detaljene i hans tegninger. Det stod faktisk en rød telefonkiosk her også på den tiden

Akersveien 22. I tillegg så kommer Alf Næsheim alltid med en god historie og det liker jeg veldig godt

Akersveien 28 er fra 1935, og jeg tror at det er et hybelhus som Olav Thon eier nå. Bygget er vernet

Akersveien 28. Men bygget har et blått skilt, så her kan vi lese litt historie

Akersveien 33 var det tidligere gravkapellet på Vår Frelsers gravlund og ble oppført i 1864

Akersveien 33. Nå 140 år senere fungerer kirkebygget som menighetskirke for Den russiske ortodokse kirkes St. Olga menighet i Oslo

Akersveien 33. Vår Frelsers ortodokse kirke, her er tavlen så kan du lese litt selv

Akersveien 33. Henrik Wergeland ligger blant annet her

Akersveien 33. Det er vakkert og fint her, hvis jeg kan bruke det utrykket

Akersveien 37 er opprinnelig fra 1840 og var en enetasjes husmannsstue på Akerløkken som senere har blitt ombygd. Siden 1911 har det vært keramikkverksted og er det enda

Akersveien 37. Alf Næsheim var her og tegnet i 1988 og vi har nesten samme posisjon. Huset er absolutt til å kjenne igjen

Akersveien 37. Alf Næsheim forteller oss historien, hele historien

Akersveien. Dette er Kuben realfagsuterom som er en slags park. Her inne finner du værstasjon, vekt, telletrapp, insekts-hotell og tømmer, som ligger like ved Akersveien barnehage

Apotekergata 8 er fra 1891 og det står Carl M. Olsen over hovedporten. Vognmannsgården heter den og her var det hester i gamle dager

Apotekergata 10 B er fra 1860-1890, den tilhørte C&C Knudsens kaffe engros-forretning

Apotekergata 10 B. Gata fikk sitt navn i 1864 etter Rikshospitalets apotek, som ble åpnet i 1858 på hjørnet av Apotekergata og Akersgata, rett ovenfor det gamle Rikshospitalet

Apotekergata 10 B. Jeg møter Alf Næsheim igjen og dette er tegningen hans fra 1987

Apotekergata 10 B. Alf Næsheim forteller igjen en spennende historie

Arbeidergata 2 er fra 1860 og gaten fikk navnet sitt i 1864, stikkordet her er Smalgangen

Arbeidergata 2. Jeg er glad for at Alf Næsheim tok seg en tur ned hit i 1992

Arbeidergata 2. Mens han tegner, så kan Alf Næsheim fortelle oss en historie

Arendalsgata 45 nærmest og 7b lengst borte, blir også kalt Myragården som ble oppført i 1914 i engelsk hagebystil. Hele rekken er vernet

Badebakken 13 ved Akerselven er fra år 1900-1925 og er vernet. Tidligere var dette Bjørsheim kraftstasjon

Baneveien 5A er fra 1928 og Baneveien går i en stor bue fra Låveveien til Låveveien igjen. Navnet ble vedtatt i 1927

Baneveien 7 er jeg ikke sikker på alderen, men tak og vinduer sier meg at dette er nok gammelt selv om det er rehabilitert

Bergsliens gate 9 som vi ser til venstre er fra 1897 og er en "firkant gård" som ikke er tilknyttet noen andre bygninger. Vi skal finne et bedre bilde senere og de pussige takhyttene på bygget er fra 1982

Bislettgata. Her står statuen av skøyteløperen Knut "Kupper’n" Johannessen ved Bislett stadion og den ble avduket i 2013 på hans 80 årsdag

Bolteløkka allé 4 er fra 1893 og arkitekt var A.R. Holsen. Den har fasade mot Johannes Bruns gate også. Bolteløkka allé går fra Eugenies gate til Ullevålsveien og fikk sitt navn i 1896 etter løkkeeiendommen Bolteløkken

Bolteløkka allé 9 er fra 1894 og arkitekt var J. Grøstad. Tømmervilla i dragestil som ble oppført for overrettssakfører M.C. Tvethe, som også var medeier i Bolteløkken

Bolteløkka allé 9. Her var Alf Næsheim i 1992 og tegnet

Bolteløkka allé 9. Da vil Alf Næsheim fortelle oss en historie

Bolteløkka allé 8 kan Alf Næsheim presentere først siden har er på framsiden

Bolteløkka allé 8. Her kommer den gode gamle historien fra Alf Næsheim

Bolteløkka allé 8 er Bolteløkkens hovedbygning, som er fra 1839. I 1898 ble den omgjort til skolebygning for Ullevålsveien skole og brukes nå som administrasjonsbygning. Den nye skolen fra 1913 ser du bak

Bolteløkka allé 8 Ullevålsveien skole. I 1913 ble det reist en ny murbygning til skolen, tegnet av stadsarkitekt Balthazar Lange. Dette er toalettbygningen fra 1913 og du ser litt av skuret til venstre som ble satt opp i 1950

Breigata 18 til venstre og 20 som er hjørnegården tror jeg er fra 2009. Nå går gata fra Lakkegata til Motzfeldts gate, men før 1990 gikk gata til Tøyenbekken. Stikkordet er Bredgangen her

Brenneriveien 9 fra rundt 1840 var et industribygg hvor blant annet en tekstilfabrikk Indigo og litt senere Philips lampefabrikk holdt til

Brobekkveien 50 på høyre side er Vollebekk skole som har fasaden mot Vollebekkveien også. Den ble ferdigstilt i 2017. På venstre side ser vi to blokker som er Brobekkveien 47-43 og 41-35 og er fra rundt 1954

Brobekkveien 101 vet jeg ikke alderen på, men Brobekkveien ble forlenget på 1950 tallet tror jeg. Den starter ved Refstadsvingen og går til Strømsveien og den eldste delen fikk navnet sitt i 1925 etter plassen Brobekk

Bøgata 6 er fra 1892 og ble restaurert i 1984, jeg tror det var en tobakksforretning der i gamle dager

Claus Riis gate 6 er fra 1935 og er tegnet av arkitekt Hans S. Wang

Claus Riis gate 6, i butikkvinduet ser jeg disse, må faktisk ta meg en tur til hit får å se hva de har her inne

Claus Riis gate 7 er fra 1904 og ligger ved Iladalen, bygget er vernet. Gaten fikk sitt navn i 1891 og er oppkalt etter forfatter Claus Pavels Riis

Damstredet og Akersveien. Her er vi på plassen i forstaden Bergfjerdingen og Akersveien 22 er bygningen til venstre og rett foran oss ligger Damstredet 1. Damstredet 3 må vi se på senere da det har en presenning over seg. Jeg noterer meg Billedhuggerløkken, så skal vi se hva jeg finner senere

Damstredet. Alf Næsheim står litt mer til venstre når han tegner i 1987, men vi ser begge bygningene på Damplassen

Damstredet. Alf Næsheim har selvfølgelig en historie og fortelle oss her også. Jeg går bare forbi og tar bilde, han blir kjent med menneskene som bor der og begynner å tegne

Damstredet 1 er fra 1839 og er fredet. Tomten bak er stor og strekker seg til toppen av Akersberget. Det er Bergfjerdingen Vel som holder orden her og de har satt i stand et lysthus også, som vi skal se på senere

Damstredet 1. Bygningen har også et blått skilt, og det kan du lese selv

Damstredet. Her ser vi forresten lysthuset som er en tro kopi av det som var er i begynnelsen av 1800 tallet. Solberg tror jeg den hagen het hvor det nå er en barnehage

Damstredet 1-3. Heldigvis så var Alf Næsheim her også i 1991 og tegnet i farger

Damstredet 1-3. Da kan vi få vite litt mer om historien akkurat her

Damstredet 2 og 4, nummer 2 er hjørnebygningen som er fra 1859-1860 og er vernet, nummer 4 til venstre er fra rund 1866 og er også vernet. Jeg skjønner at jeg må gå rundt og titte mer rundt her

Damstredet 8 er fra 1859 og er vernet som de fleste andre bygningene i gaten her er. Det skal være en Bakgårdsbygning her også

Damstredet 8. Som dere ser så stod Alf Næsheim på samme stedet og tegnet bygningen i 1993

Damstredet 8. Alf Næsheim har også en detaljert historie på bygget, så nå vet vi litt mer

Damstredet 8. Jeg står i Fredensborgveien og tar bilde. Nå håper jeg at jeg har riktig adresse

Damstredet 12 er fra 1859 og senere påbygd, bygget er vernet. Fra slutten av 1960-åra og til begynnelsen av 1990-åra eid av keramikerne Jens og Margrethe von der Lippe

Damstredet 12. Men her stod ikke jeg og Alf Næsheim på samme stedet når han tegnet i 1993, men det kan være flere grunner til det

Damstredet 12. Men Alf Næsheim har alltid en historie og fortelle om huset og det klarer ikke jeg

Damstredet 14 er fra 1864 og er vernet, det har et skjul i bakgården, skal finne ut mer senere. Opprinnelig bygd som jakthytte på 1600 tallet, påbygd til to etasjer 1864. Hjørdis Egede-Nissen drev kafé her i første etasje fra 1960-åra, men nå er det et bolighus. Kjerne av rundtømmer gjør dette antagelig til det eldste huset i Bergfjerdingen

Damstredet 5 er fra 1820 og kalles Rabarbraslottet

Damstredet 5 ble ombygd i 1832 og ca. 1840, her bodde den svenske gartneren Jansson som hadde den store rabarbra engen på tomten

Damstredet 5. Alf Næsheim har en fin tegning av hele huset, til og med i farger

Damstredet 5. Da skal Alf Næsheim få fortelle hele historien, som han pleier og gjøre

Damstredet 16 er fra 1815 og mer fant jeg ikke ut akkurat nå. Huset ble utvidet omkring 1830 og et nytt tilbygg i 1981

Damstredet, men her bor det mennesker som er glad i fugler ser jeg

Damstredet 9 er fra 1859, jeg fant ikke så mye mer om dette bygget her

Damstredet 9. Men Alf Næsheim var her i 1991 og tegnet huset, så da blir det ikke noe problem

Damstredet 9. Her kommer historien til Alf Næsheim, da er det bare å lese

Damstredet 11 er fra 1800 tallet, men så nærmer vi oss Fredensborgveien 38 som er fra 1871. Må komme tilbake hit og ta litt mer presise bilder

Damstredet 9 og 11 har vi dokumentert, men det er alltid greit å snu seg

Dannevigsveien 4 er et trehus som er fra rundt år 1850-75 og huset er vernet

Dannevigsveien 6 er fra rundt år 1825-50 og er også vernet

Dannevigsveien 8 er en trevilla fra 1893 og er tegnet av Kristen Tobias Rivertz og er vernet som de fleste husene i denne veien er

Dannevigsveien 12 og vi ser litt av nummer 16 til høyre i bilde. Veien fikk navnet sitt i 1879 etter løkkeeiendommen Dannevig, som lå der Sagene kirke er nå

Dannevigsveien 12 kalles Sagablott og er fra 1893 og er vernet

Dannevigsveien 12 er tegnet av arkitekt Johan Joachim Meyer og er litt i sveitserstil syns jeg

Dannevigsveien 12. Bak så ser vi kirkespiret til Sagene kirke som ligger i Dannevigsveien 17 som ble innviet i 1891. Men her må vi finne andre bilder av kirken

Dannevigsveien 17 ligger også Sagene kirkepark som var en del av Gråbeinsletta. Her står det et gammelt nedstigningstårn som ga adgang til underjordiske elektriske anlegg og som sikkert ikke er i bruk lenger

Darres gate 1 er fra 1898, jeg fant ikke noe historie rundt denne bygården her

Darres gate 40 er fra 1912 og er fyrhuset som er vernet sammen med Mølleparken 2, gaten er oppkalt etter major Niels Stockfleth Darre

Doktor Smiths vei 2. Her stod det et gammelt hus med en stor hage. Så ganske forfallent ut, så det ble revet og her bygges det i desember 2018

Doktor Smiths vei 2. Jeg er her i desember 2024, og her er det nå 4 nye eneboliger og en tomannsbolig

Doktor Smiths vei 2 fra luften i august 2019. Da er dem fra 2020, ble kanskje en smule for tett dette her

Enerhauggata 3 tilhører Enerhaugen borettslag som ble oppført av OBOS i 1960-åra. Nr. 3, 5 og 7 er høyblokkene på minst 14 etasjer

Enerhauggata 5 og 7 er fra rundt 1963, den gamle trebebyggelsen som var her ble revet før 1960 åra. Gamle gatenavn som Langleiken, Stupinngata, Johannesgata og Flisberget er borte

Enerhaugplassen 4 er fra 1896, da er det noe som er bevart her oppe. Pappa kjente en kar her, men nå skal han vise meg Sørligata, Smedgata, og litt annet i strøket her

Enerhaugen. Vi trenger et flyfoto her fra august 2019, på den måten kan vi få en oversikt over plassen

Enerhaugen. Pappa har lånt meg en gammel bok også, den heter Kunnskapsforlaget Oslo før og nå. Her kan vi se hvordan det var før

Enerhaugen. Kunnskapsforlaget Oslo før og nå. Her dukker det opp et gatenavn som Stupinn også

Etterstad er bygget i flere trinn, jeg står nå i Furuveien og tar et oversiktsbilde. Den eldre delen er til venstre, men vi skal titte litt nærmere senere

Etterstad ble innlemmet i Oslo i 1946, to år før sammenslåingen av Aker og Oslo. På Etterstadsletta fra 1947 til 1960 bygget OBOS ut store deler av området med lamellblokker, samt fire store punktblokker øverst på området

Etterstadgaten 24 tegnet Alf Næsheim i 1992, jeg skal se om jeg finner bygningen

Etterstadgaten 24. Alf Næsheim forteller oss historien...

Etterstadgata 57 har vi nærmest oss, så er det 55 og 53, disse husene er fra 2006. Gatenavnet er fra før byutvidelsen i 1878 og gaten ender ved Gjøvikbanen

Etterstadgata - Gjøvikbanen. Du kan faktisk gå videre til Enebakkveien, men da må du gå i denne trappen her

Etterstad. Kilde: Byminner Oslo Bymuseum. Jeg er glad for at jeg finner litt historie i Byminner, her har vi trikken også

Etterstadsletta er innlemmet i Biskop Jens Nilssøns gate som fikk navnet sitt i 1951 og er oppkalt etter skolemann og biskop Jens Nilssøn Frendesonius, og her ser vi nummer 5 fra 1960 åra. Legg også merke til gangbrua, det blir endringer her kan jeg love deg

Etterstadsletta. Står du lenge nok kan du se tog også, men det blir nok snart historie

Etterstadsletta 124, 126 og 128 er fra 1983, sletta fikk sitt gatenavn i 1951, men har masse historie før det

Etterstadsletta. Kilde: Byminner Oslo Bymuseum. At det hadde vært en flyplass på Etterstad, visste jeg ikke før nå

Etterstadsletta 108 osv. er fra 1983, men som ekserserplass og rettersted, har Etterstadsletta blitt benyttet siden 1800-tallet

Etterstadsletta. Kilde: Byminner Oslo Bymuseum. Da fikk vi tak i historien, takket være Oslo Bymuseum

Etterstadsletta 70 og 72 er fra 1984, Etterstadsletta er tilstøtende til Etterstadkroken som vi skal se

Etterstadkroken 5G og 5H fra 2001 ser vi her, kroken fikk sitt navn i 1968

Etterstadkroken går fra Etterstadsletta til Brynsengfaret, fra nummer 5 til 7 ligger det åtte boligblokker med til sammen 360 leiligheter som er bygd i 2001-2002. I nr. 9 sto de prisbelønte produksjonslokalene til Norsk Elektrisk Kabelfabrik fra 1954 og som ble revet i 2006, lurer på hva som er der nå

Eugenies gate 9 er fra 1893 og arkitekt var Johan Grøstad. Gaten går fra Thereses gate til Ullevålsveien

Fagerheimgata 11 er fra slutten av 1800 tallet og gaten fikk sitt navn i 1879 etter løkka Fagerheim

Fagerheimgata 16 er fra 1865 og er det opprinnelige løkkehuset på løkka Thorseng. Ordfører Rolf Stranger bodde her i gamle dager

Fagerheimgata 16. Jeg tok bare et bilde i forbifarten i 2021, men Alf Næsheim var her og tegnet i 1989

Fagerheimgata 16. Da skal Alf Næsheim få fortelle historien

Fagerlia begynner ved Østensjøveien og er en privat vei administrert av Fagerlia Vel. Den het Fagerliveien før, men fikk sitt nåværende navn i 1926. Bilde er tatt i januar 2025

Fagerlia starter under tunnelen hvor T-banen går, det har skjedd mye her siden jeg tok dette bilde i august 2019

Fagerlia 23, men jeg er litt usikker, må nok gå der en gang til

Du kan gå ned Fagerlitrappa fra 1959, den begynner i Furuveien og ender nede i Fagerlia

Finnmarkgata går fra Økernveien til Trondheimsveien like ved Carl Berners plass, vi har retning mot Økernveien og boligblokkene her er satt opp rundt 1950 åra. På venstre side ligger Tøyenparken som vi skal se litt nærmere på. Dette bilde tok jeg i august 2020

Finnmarkgata. Jeg har ikke gått i denne gata, bare kjørt bil. Men du har Ola Narr der borte til høyre i bilde

Ola Narr 6-8 har fasaden mot Finnmarkgata og er fra 1948. Blokkene ble oppført av OBOS og sto ferdig til innflytning. Det er mye historie bak disse blokkene her

Utsikten fra toppen av Ola Narr. Jeg og Kevin er her i mai 2014, jeg lurer på om utsikten er like fin enda. Om vinteren har alltid Ola Narrs bratte skråning blitt brukt til aking, vinterlek og til og med hopprenn. For eksempel 17. mai 1948 ble det faktisk arrangert hopprenn her

Utsikten fra toppen av Ola Narr, fremdeles i mai 2014. Den gule bygningen midt i bilde er Ila skole og kan det være spiret til Paulus kirke litt til høyre?

Fra Finnmarkgata ser vi Helgesensgate 92 eller Finnmarkgata 27 som er Bellevue, våningshuset fra den tidligere eiendommen til professor Niels Treschow. Huset er fra 1812. Det har vært blindeskole og tuberkuloselasarett der. Nå er det en barnehage her. Bilde er tatt i 2018

Finnmarkgata - Helgesensgate 92. Alf Næsheim var her i 1988 og har mye bedre vinkel en meg

Finnmarkgata - Helgesensgate 92. Da skal Alf Næsheim få fortelle historien

Fossveien. Akers Mekaniske Verksted holdt til her fra 1841 til 1854 da de flyttet ned til Holmen ved Pipervika

Fossveien. Akers Mekaniske Verksted, så dette er det opprinnelige verkstedet før de flyttet

Fossveien. Akers Mekaniske Verksted, et blått skilt er også satt opp på bygningen

Fredensborgveien 2 er det nærmeste huset, så kommer 4 og helt til høyre 6. Alle er vernet og de er fra 1862-69

Fredensborgveien 1 er fra 1827 og er det eldste bevarte forstadshuset på Hammersborg

Fredensborgveien 1. Her er ikke jeg og Alf Næsheim enig i posisjonen når han tegner bygget i 1986. Han vil ha noe i bakgrunnen og jeg vil ha et rent bilde da jeg har tatt bilde av det i bakgrunnen

Fredensborgveien 1. Men så forteller Alf Næsheim oss en historie som ingen andre kan

Fredensborgveien 1B-3A-5-7, vi begynner fra høyre. 1B er fra 1868, 3A fra ca. 1860, 5 er fra 1850 og 7 er fra 1940 og her var Margaretahemmet, den svenske menighets aldershjem

Fredensborgveien 5. Alf Næsheim er her i 1991 og nå i farger, vi står på hver vår kant

Fredensborgveien 5. Alf Næsheim har igjen en god historie å fortelle

Fredensborgveien 8 har Alf Næsheim tegnet i 1992, jeg stoppet ved nummer 6, men det gjør ingen ting

Fredensborgveien 8. Vi lar Alf Næsheim fortelle historien før vi går videre

Fredensborgveien 14 er neste hus Alf Næsheim tegner i 1992, jeg har tydeligvis ikke vært grundig nok i denne gaten

Fredensborgveien 14. Vi lar Alf Næsheim få fortelle historien, så skal jeg ta meg en tur til

Fredensborgveien 16 er fra 1862–1869 og har fasaden mot Thor Olsens gate også. Bygningen ble pusset opp i 1985

Fredensborgveien 22 B er vel en av de gamle bryggeri bygningene fra 1847-1896. Mulig at det var nummer 24 før

Fredensborgveien 22 E var nok nummer 24 før. Det blir nok Centralbryggeriet og Fortuna Bryggeriet som blir stikkordene her

Vi er i Fredensborgveien og Dops gate kommer inn fra venstre, året er 1915 og jeg mangler et bilde akkurat her. Dops gate fikk navnet sitt i 1896, opprinnelig så het den Kroken. Bilde: Byminner Oslo Bymuseum

Fredensborgveien og Dops gate, året er 2024 og jeg sa at her manglet jeg et bilde. Bergfjerdingen er et boligstrøk som tidligere var en forstad, og ble innlemmet i Christiania i 1859. Navnet forekommer første gang i 1767. Den gamle småhusbebyggelsen fra 1700- og 1800-tallet i Damstredet og langs Dops gate og Fredensborgveien er bevart

Dops gate 9 er fra 1863, trehuset bak er nummer 8 og er fra 1815. Huset helt til høyre som du også ser litt av i det forrige bilde er nummer 11 fra 1871. Som du skjønner så tar vi svippturen opp det som en gang het Kroken

Dops gate 12. Men først så må vi se på huset bak nummer 11, den er ikke så lett og oppdage

Dops gate 12. Det er min venn Liv som sender meg et bilde av huset fra 1834. Uten henne så hadde jeg ikke oppdaget huset

Dops gate 7 er fra 1860 og arkitekt var Georg Andreas Bull. Som gammel drosjesjåfør så skal det ikke være ulike og like nummer på samme side i en gate

Dops gate 6 er også fra 1860 og arkitekt var Georg Andreas Bull. Jeg håper Alf Næsheim har tegnet noe i denne gaten

Dops gate 5 er fra 1861 og er til høyre i bilde, så kommer nummer 4A som er fra, ja si det. Til slutt har vi 4B som vi heller ikke finner alderen på. Men nå er vi nesten oppe ved Akersveien, så vi drar ned igjen

Fredensborgveien. Men jeg må ha noen nummer på husene. 28 til venstre, 30 til høyre, gule bak 18 osv. Kanskje Alf Næsheim har vært her og tegnet

Fredensborgveien. Jeg går litt nærmere, her lå Kjöt & Pölseforretning, Kul. Coks. Ved, og en Fiskeforretning

Fredensborgveien 30 og 30B er murhusene vi ser der nede, så kommer 32, 34 og 36. Alle husene er fra før 1900, veldig likt Oslo Bymuseum sitt bilde

Fredensborgveien 35 som også har fasaden mot Rosteds gate er fra 1870–1900

Fredensborgveien 38. Fotograf Liv Holme deler et bilde med oss av nummer 38 som er fra 1871. Vi har et bilde av huset fra Damstredet også

Fredensborgveien 42 til venstre er fra 1825 og Fredensborgveien 44 til høyre er fra 1814 og begge er vernet

Fredensborgveien 44. Her tegner Alf Næsheim huset i 1991 fra en annen vinkel, men huset er til og kjenne igjen

Fredensborgveien 44. Og ikke noe er bedre enn å få med seg historien til Alf Næsheim

Fredensborgveien 42. Fotograf Liv Holme vil dele et bilde med oss. Bilde er tatt i mars 2025 med nesten samme vinkel som Alf Næsheim sin tegning. Vi ser Damstredet kommer ned der borte fra høyre

Fredensborgveien 50 til venstre og 48 til høyre er fra 1800 tallet, mer fant jeg ikke ut akkurat nå

Fredensborgveien 54 er fra begynnelsen av 1800 tallet, mer fant jeg ikke ut her akkurat nå

Fredensborgveien 70 er fra begynnelsen av 1800 talet og ble kalt Nedre Hukebak

Fredensborgveien 68-70. Her møtes våre stier igjen, men Alf Næsheim har en annen vinkel der han sitter og tegner i 1988. Jeg kjenner igjen det store hvite huset og det store treet står der enda

Fredensborgveien 68-70. Alf Næsheim forteller oss igjen en spennende og fin historie om stedet og husene

Frimanns gate 26 til høyre er fra 1875, nummer 24B til venstre er fra 1880. Gaten fikk sitt navn i 1864 og går fra Ullevålsveien til Langes gate

Frydenlundgata 1 er fra slutten av 1800 tallet og gaten fikk navnet sitt i 1871 etter løkka Frydenlund, som lå ved Ullevålsveien

Fyrstikkbakken 13 C-B-A er jeg ikke helt sikker på, men jeg vil gjette rundt 2008

Fyrstikkbakken 14 og bilde er tatt i juli 2022. Fyrstikkbakken 14 er et fremtidsrettet boligprosjekt med 160 selveier- og borettslagsleiligheter på Bryn i Oslo - her må vi følge med

Fyrstikkbakken 14, bilde er tatt i september 2022. Jeg er spent på resultatet

Fyrstikkbakken 14. Tatt oktober 2022, den beste vinkelen jeg har og det skal komme opp 4 blokker

Glückstads gate 1 er fra 1883 og gaten fikk navnet sitt i 1896 etter familien Glückstad, som eide ei løkke i området. Gaten går fra Dalsbergstien til Stensberggata, men er delt med noen trapper

Glükstads gate 5 er fra 1894-99 og har fasaden mot Krumgata også. Ruth Meiers plass kan også være et stikkord her

Grefsenveien 5 er bygården til høyre og den er fra 1933 og bygården til venstre er nummer 6 også kjent som Nordpolen og er fra 1937