Bygninger i Oslo

Her kommer turene i Oslo fordelt på gallerier og tekst under bildene. Nå begynner bildene og få en mening når de blir satt i system og selvfølgelig får jeg litt hjelp…

Bygninger i Oslo »
Bygninger i Oslo del 1 vest

Arnebråtveien fikk sitt navn i 1928 etter plassen Arnebråten, den går fra krysset Jensmessveien/Bernhard Herres vei til Ankerveien nær Jarbakken

Arnebråtveien 62 og 64 er fra slutten av 1800 tallet en gang og er Arnebråten, som tidligere var en husmannsplass under Vestre Holmen gård

Arnebråtveien 62 og 64, det skal ligge et våningshus og en driftsbygning her på plassen, og det er vel neppe denne bygningen

Arnebråtveien i krysset Lybekkveien. Lybekkveien fikk sitt navn i 1928 etter den tidligere husmannsplassen Lybekk som lå under gården Vestre Holmen

Arnstein Arnebergs vei 2 så er det ingen hus, men kanskje jeg finner ut noe senere. Arnstein Arnebergs vei fikk navnet sitt i 1998 som tidligere var en del av Jonsrudveien, så kanskje dette var Jonsrudplassen i gamle dager

Arnstein Arnebergs vei 3 som er hovedbygningen er fra 1922 og heter ELSERO. Dette er arkitekt Arnstein Arnebergs mest kjente villa, som han mottok Houens fonds diplom for i 1927

Arnstein Arnebergs vei 13A er fra 1923 og heter Skøyenhaugen eller Villa Collett. Arkitekten er Arnstein Arneberg som har tegnet tre av villaene i området

Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1

Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1

Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1

Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1 - Minnelunden

Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1 - Minnelunden

Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1 - Minnelunden

Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1

Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1

Bjørnstjerne Bjørnsons plass 1

Blindernveien 9 så ligger Universitetet i Oslo Domus Theologica nå. Tidligere så lå Jernbaneskolen her og dem flyttet inn i nybygget rundt 1960 og flyttet ut igjen i 1992. I 1993 så overtok Universitetet i Oslo det

C. A. Torstensens vei 77 tror jeg dette er. Fra 1938 til 1962 utgjorde veien den øverste delen av Hovfaret, og er oppkalt etter jurist og Høyre-politiker Carl Adolf Torstensen (1890–1962). Veien er 410 meter lang og går fra Ullernchausséen til krysset Sørbyhaugen/Hagan terrasse

Dalsveien 68 vet jeg ikke alderen på, men veien fikk sitt navn i 1907. Jeg tror stikkordet her blir Husmannsplassen Holtet (under Østre Holmen)

Drammensveien 227 - Vækerøstuene

Drammensveien 227 - Vækerøstuene

Drammensveien 227 - Vækerøstuene

Drammensveien 157 Skøyen stasjon

Drammensveien 128-130

Drammensveien 118

Drammensveien 118

Drammensveien 97B

Drammensveien 97

Drammensveien 93-91

Drammensveien 88 B

Drammensveien 88 C

Drammensveien 87

Drammensveien 83

Drammensveien 78

Drammensveien 78

Drammensveien 79

Drammensveien 79

Drammensveien 79

Drammensveien 79

Drammensveien 79

Drammensveien 69

Drammensveien 72

Drammensveien 61

Drammensveien 53

Drammensveien 51

Munkedamsveien 100

Drammensveien 47-49

Drammensveien 60

Drammensveien 43

Drammensveien 43

Drammensveien 43

Drammensveien 43

Drammensveien 41

Drammensveien 37

Drammensveien 44

Drammensveien 42

Forskningsveien 1 så ligger Sintef som opprinnelig var fra midten av 1950 tallet, blitt rehabilitert nå i 2023. Her inne godkjente vi vårt første lydfyr for blinde husker jeg

Fritzners gate 1 er fra 1912 og arkitekt var H. Hals, har fasaden mot Sophus Lies gate også. Fritzners gate går fra Bygdøy allé og til Sophus Lies gate, den krysser gata Gimle terrasse, og fikk navn i 1901 etter språkforskeren Johan Fritzner (1812-1893)

Fritzners gate 12 er fra 1902 og arkitekt var Bernhard Steckmest. Nå er Indonesias ambassade der

Fritzners gate 13 er fra 1912 og arkitekt var H. Hals

Fritzners gate 15 ligger den American Lutheran Church som ble innviet i 1964, jeg trodde faktisk den var eldre. Den er tegnet av amerikanske arkitekter

Frognerseterveien 30

Gabels gate 4 er fra 1928 og arkitektene var Just Borthen og Paul Eugen Brantzeg. Gabelsgates Fælleskjøkkenhus holdt til her. Gården har også fasade mot Eivind Astrups gate, og jeg står i Terningbekk og tar bilde

Gabels gate 14 er fra 1911, jeg fant ikke ut så mye mer nå

Gabels gate 16 er fra 1912 og her holder Hotell Gabelshus til. Arkitektene var Morgenstierne & Eide

Gabels gate 21 er fra 1920, jeg står i Thomas Heftyes gate og tar bilde

Gamle Hovsetervei 3 hvor Huseby kompetansesenter ligger er fra 1953, men bebyggelsen i Gamle Hovsetervei 3 er oppført i flere etapper fra 1939, da Huseby offentlige skole for blinde ble etablert her

Gardeveien 15 er Majorstua vognhall nr. 5 som er et Sporveisanlegg fra 1912-13 og arkitekt var Paul Armin Due. Jeg står i Harald Hårfagres gate og tar bilde i november 2019

Gardeveien 15. Majorstua vognhall nr. 5 huser i dag Sporveismuseet som har en fantastisk samling om kollektivtrafikkens historie i Oslo og omland

Gardeveien 15. Sporveismuseet Vognhall 5 er ganske stor, hallen var Nord-Europas største med sine 2.074 kvadratmeter, 572 meter med spor og plass til opptil 75 vogner

Gardeveien 15. Sporveismuseet. Her står vi første gang i juli 2014 og skal inn

Gardeveien 15. Sporveismuseet. Her er inngangsdøren i juli 2014, jeg har fått greie på at stedet skal få en universell rehabilitering i 2024. Da blir kanskje denne døren borte

Gardeveien 15. Sporveismuseet. Så når åpnet Sporveismuseet? Jeg fant ut at året må være 1985 og drives av frivillige i regi av Lokaltrafikkhistorisk Forening. Bilde er tatt i juli 2014

Gardeveien 15. Sporveismuseet. Her står det et monter av Moldegate 1, Oslo Sporveier bussverksted. Første busshallen stod ferdig i 1929, og ble utvidet med en ny hall i 1940 som har det store buetaket. Var vel i drift til midten av 1990 åra, og i 1998 ble alt solgt. Bilde er tatt i juli 2014

Gardeveien 15. Sporveismuseet. Og her står vi igjen i november 2019, nå skal vi også ta en tur inn. Kanskje det kommer noen bilder, bygget eies i dag av Oslo kommune v/ Kulturetaten og leies av Ruter AS. Bygningen disponeres av Lokaltrafikkhistorisk forening for drift av Sporveismuseet

Gardeveien 15. Sporveismuseet. Det er 5 år siden vi tok det første bilde av inngangsdøren, og den eneste forskjellen jeg ser nå er at det har kommet et stoppested skilt over døren. Men nå skal vi gå inn

Gardeveien 15. Sporveismuseet. Her ser vi monteren av Moldegate 1, Oslo Sporveier bussverksted. Skal si den har fått en ansiktsløftning siden 2014 :-)

Gardeveien 15. Sporveismuseet. Mitt siste bilde fra butikken i november 2019. Her har vi koset oss med kaffe og is og har tatt mange bilder

Gardeveien 15. Sporveismuseet. Jeg står her igjen i februar 2025, og dem er godt i gang med byggeprosjektet hvor dem skaper ny butikk, toaletter, møterom, lager, kontorer og mer med fokus på universell utforming. Vi gleder oss til å vise dere det nye museet, skriver dem

Gardeveien 15. Sporveismuseet. Dem skrev at inngangen går fra en liten dør med terskel til en stor skyvedør uten terskel, og jeg tenkte aldri tanken

Gardeveien 15. Sporveismuseet. Selvfølgelig, men nå abonnerer jeg og har selvfølgelig i tankene et privat besøk - når jeg får tid...

Holmenhavna er et boligstrøk mellom Slemdal og Gressbanen, ligger nord for Stasjonsveien og sør for Bjørnveien, og er utbygd av «Holmenhavna Byggeselskap» i første del av 1950-årene. Navnet kommer av at dette område tidligere var en skogteig som var havnehage for Østre Holmen gård

Holmenkollveien

Jon Smestads vei

Klaus Torgårds vei 3 er Sogn Arena som ble oppført 2003-2005 for Bertel O. Steen eiendom, arkitekt Kristin Jarmund. Veien fikk navnet sitt i 2002 etter sivilingeniør Klaus Torgård

Kristinelundveien 22 er fra 1917 og arkitektene var Morgenstierne og Eide, har fasade mot Halvdan Svartes gate også

Landingsveien fikk sitt navn i 1955 og går fra Stasjonsveien til Arnebråtveien. Mulig vi er litt i nærheten av luftfart område nå

Landingsveien 12 som er Hovseterhjemmet ble åpnet i 2017, det gamle Hovseterhjemmet, bygd 1977, ble revet i 2015

Lindemans gate 2 som er gården på venstre side er fra 1895, gaten fikk sitt navn i 1891 etter organisten, komponisten og folkemusikksamleren Ludvig Mathias Lindeman

Lindemans gate. Alf Næsheim har vært her også i 1990, og jeg kjenner meg overhode ikke igjen nå

Lindemans gate. Kanskje bygget er revet, Schaftegaten var en gate og er ikke lenger i bruk. Men nå skal Alf Næsheim få fortelle historien

Lindemans gate er en blindgate og de fire hjørnegårdene vi ser her ble oppført av Selvaagbygg i 1995

Lindemans gate - Sogneprest Asle Engers plass

Makrellbekken fikk sitt første forretningsbygg på 1920-tallet, og T-banen (Røabanen) kom i 1935 med Makrellbekken stasjon og var da en forlengelse av Smestadbanen til Røa . Stikkordene her blir husmannsplassene Øvre og Nedre Makrellbekken under gården Nedre Smestad

Mogens Thorsens gate 5 er fra 1927 og arkitekt var Gunnar Schultz. Tidligere statsminister Christopher Hornsrud bodde i mange år i denne gården

Mogens Thorsens gate 9 er fra 1898-1899 og har fasaden mot Gabels gate også. Arkitektene var Ove Ekman og Einar Smith for eiendomsspekulant og malermester Jens Jacobsen Krogstie

Mogens Thorsens gate 13 er fra 1898 og arkitekt var Alfred Christian Dahl. I bakgården her kan du finne Hydro paviljongen fra Jubileumsutstillingen i 1914

Mogens Thorsens gate 13. Så i bakgården her skal jeg inn, her inne finner jeg både Bygdøy allé 26 og det greske romerske tempelet fra 1912

Nedre Skøyen vei 3

Nedre Skøyen vei 3. Jeg fant heller ikke noe ut om disse to Sangsvanene, hvis det er det da. Det eneste som er spennende her er Amalienborg som ligger i Nedre Skøyenvei 18 (uten mellomrom) og er fra 1901, jeg må ta meg en tur dit før det blir revet

Nobels gate 3 er fra 1820 men ble ombygd i 1930 årene, og adressen Gange-Rolvs gate 2 e dukker opp også. Da kan stikkordene løkken Nøisomhed og Gulbransons løkke hjelpe oss

Nobels gate 13 er fra 1920, og stikkordet her må bli Arthur Omre

Nobels gate 33B

Nobels gate 33B. Vi har et blått skilt på veggen også med litt historie, men det kan du lese selv

Nobels gate 33C

Nobels gate 33. Det er alltid greit å se dette fra den andre siden også

Nobels gate 33. Det var fint at jeg tok det siste bilde, da er Alf Næsheim sin tegning til å sammenligne

Nobels gate 33. Jeg lurte litt på historien her og det hjelper Alf Næsheim oss med

Nobels gate 28 er fra 1911 og heter Villa Otium, arkitekt var Henrik Bull. Nå er det USAs ambassadebolig

Nobels gate 28 - Villa Otium. Bygget i jugendstil og var for den norske generalkonsul Hans Andreas Olsen og hans kone Wilhelmina. USAs regjering kjøpte den i 1924 og betalte dyrt for den

Nobels gate 28. Jeg står på hjørnet Hafrsfjordgata og Eckersbergs gate. Det er ikke rart at dette var dyrt, det er jo et helt kvartal

Nobels gate 29 er fra 1993, da gjelder det å finne ut hva som var her før. Jeg fant ingen ting nå

Nobels gate 32 er Vigelandmuseet som ble åpnet i 1920 åra av Oslo Kommune som atelier, bolig og fremtidig museum for den norske billedhuggeren Gustav Vigeland

Nobels gate 32. Vigelandmuseet åpnet for publikum i 1947 og borggården med fontene, søyleganger og skulpturer er omkranset av museets 13 utstillingssaler

Nobels gate 32 - Vigelandmuseet. Gustav Vigeland levde fra 1869 til 1943 og her arbeidet og levde han frem til sin død. I tredje etasje er Vigelands leilighet bevart med sitt opprinnelige interiør og her bodde han fra 1924 til 1943

Nobels gate 45 er fra 1916 og arkitekt var Kristen Rivertz, oppført for skipsreder Hjelm Waage, og er i dag Hellas

Pilotveien 6 er fra rundt 1962–64, Pilotveien fikk navnet sitt i 1977 og var tidligere en del av Landingsveien

Problemveien. Her skal det Nye Rikshospitalet settes i drift i 2031, bildene er tatt i 2024. Her skal vi samle regionale og nasjonale funksjoner og samtidig gi lokalsykehustilbud til om lag 200 000 pasienter. Høres fint ut

Problemveien Nye Rikshospitalet. Veien fikk sitt navn i 1985 som tidligere hadde vært navnløs helt til 1999, da trikkelinjen ble videreført til Rikshospitalet som da lå i Sognsvannsveien 8-10

Problemveien Nye Rikshospitalet. Så hva skjer med Sognsvannsveien 8-10? UiO eier bygningen så jeg tror det vil bli bra. Stikkord Domus Odontologica

Problemveien Nye Rikshospitalet. Jeg var en tur over her i 2019, sånn så det ut da

Risbakken er en villavei som går ifra krysset Holmenveien/Torgny Segerstedts vei og til Slemdalsvingen ved Ris stasjon. Navnet fikk veien i 1931 etter Ris gård

Risbakken 1 så ligger Ris kirke fra 1932 og den ble tegnet av arkitektene Carl og Jørgen Berner. Opprinnelig var det planlagt et menighetshus forbundet med tårnet med en solterrasse og overdekket søylegang, men dette ble ikke oppført av økonomiske grunner

Risbakken 1 Ris kirke. På toppen av tårnet er det et stort kors med en skulptur av St. Olav som dreper en drage, et symbol på kristendommens seier over hedenskapen. Skulpturen ble tegnet av arkitektene Berner og utført av Arthur Gustavson

Risbakken 1 Ris kirke. Men det ser ut som dette er Ris menighetshus som ble oppført i 1955 og utvidet 1987. Arkitekten første gang var Einar Dahle, jeg vet ikke andre gang

Risbakken 1 Ris kirke. Den ligger slik til at du kan se den på lang avstand. Noe jeg kan bekrefte er riktig

Risbakken 1 Ris kirke

Slemdalsveien 91 er fra 1890 tror jeg, litt usikker på adressen her. Veien fikk sitt navn i 1907 og går fra Harald Hårfagres gate og til Stasjonsveien

Slemdalsveien 105 er Ris transformatorstasjon fra 1918 og arkitekt var Carl Berner. Først så var Glommens Træsliberi der, så fra 1935 var Aker Elektrisitetsverk der og fra 1948 var Oslo Lysverker der. Så ble det Oslo Energi, Viken og Hafslund

Slemdalsveien 105 Ris transformatorstasjon har blitt bygd om mange ganger. Skulle vært morsomt med et gammelt bilde her

Slemdalsveien 131 skulle bli en likeretter stasjon når det lå et begravelsesbyrå her tidligere, men ingen ting har skjedd på nesten 20 år

Slemdalsvingen 59 vet jeg ikke alderen på, men Slemdalsvingen fikk navnet sitt i 1986 og eiendommene her hadde tidligere adressen til Slemdalsveien. Holmenkollbanen går mellom Slemdalsvingen og Slemdalsveien, så kanskje ikke så rart

Sognsveien 75 Ullevaal Stadion har også et kjøpesenter. Hvem husker ikke Stadion Kro, kalt "Liket eller Kassa" fram til tidlig 1990-tallet som lå ut mot Sognsveien til høyre

Solheimgata 1-3 er bygget litt bort til høyre og er fra 1927, bygget rett foran oss er Solheimgata 7B fra 1933 og har fasade mot Erling Skjalgssons gate også

Solheimgata 7 fra 1933 må vi ta en nærmere titt på, arkitektene var Borthen og Brantzeg. Gata fikk navn i 1879 etter løkka Solheim som lå like i nærheten, som i dag er Nobels gate 33

Stasjonsveien 3 er fra rundt 1900. Veien fikk sitt navn i 1917 og går fra Risalléen og helt til Jeppes vei eller fra Slemdal til Hovseter, kort fortalt

Tennisveien 1 er fra 1916 og arkitekt var Erik Glosimodt (1881-1921) som også utformet banens stasjonsbygninger, leskur og ventepaviljonger. En av stasjonsbygningene står på Vinterbro, den har jeg bilde av + litt annet. Dette er den tidligere direktørboligen for Holmenkollbanen og veien fikk sitt navn i 1907 etter tennisbanene ved Gråkammen stasjon, anlagt av A/S Holmenkollbanen for å få flere til å ta banen

Thomas Heftyes gate 64 er fra 1927 og arkitekt var Henry Fearnley Coll

Thomas Heftyes gate 62

Thomas Heftyes gate 62 har fasaden mot Lindemans gate, Schaftegata og Solheimgata også. Bygningen står for seg selv, uten nabobygninger inntil seg

Thomas Heftyes gate 47 er fra 1899-1900, arkitekt var Sigurd Reidolph Gulbransen

Thomas Heftyes gate 45 er fra 1899-1900 og har fasader til Thomas Heftyes gate, Solheimgaten og Gimleveien

Thomas Heftyes gate 45. Arkitekten var Sigurd Reidolph Gulbransen og det ble bygget for byggherre Anders Taraldsen fra Holt i Aust-Agder. Vi står ved det andre hjørnet nå

Thomas Heftyes gate 60-56 er bygget på høyre side som er fra 1915-1916. Roald Amundsen bodde her 1916–1918 mens han planla Nordpolekspedisjon og fulgte opp byggingen av «Maud»

Thomas Heftyes gate 56

Erling Skjalgssons gate 28b

Thomas Heftyes gate

Thomas Heftyes plass ser vi litt av her, et nedstigningstårn er også blitt tatt vare på. Plassen ble oppgradert i 2011 og da gikk det med noen trær. Gården til venstre er Elisenbergveien 9 som er fra 1897

Thomas Heftyes gate 42 er fra 1913 og arkitekt var Lilla Hansen

Thomas Heftyes gate 23 er fra 1894/1895 og arkitekt var Waldemar Hansteen. Har fasade mot St. Sunnivas gate også, som ikke har noen hus

Thomas Heftyes gate 22 er fra 1904 og arkitekt var Karl Høie

Thomas Heftyes gate 18

Thomas Heftyes gate 18. Oslo Bymuseum skrev dette i Byminner i 1984, da kan jeg bekrefte at bygget står fremdeles i 2020

Thomas Heftyes gate 14 er fra 1903 og arkitekt var Karl Høie. Så har vi Thomas Heftyes gate 12 som er fra 1911 og arkitekt var H.S.B. Fürst. litt rare nummer her

Thomas Heftyes gate 8 er Storbritannias ambassade. Jeg har noen stikkord her, fra rundt 1665 og traséen fra Olav Kyrres plass til Lapsetorget

Thomas Heftyes gate 7 er fra 1890 eller 1907 og arkitekt var Harald Aars. Bilde er tatt fra Sophus Lies gate

Thomas Heftyes gate 2 eller Frederik Stangs gate 14, her er jeg litt usikker på adressen. Men huset er fra 1891 og bilde er tatt fra Thomas Heftyes gate

Thomas Heftyes gate 2 er også fra 1891 og var opprinnelig et fjøs eller en stall. Jeg står i Frederik Stangs gate og tar bilde

Tårnveien 3 tror jeg dette er og det er fra 1900, Volvathøyden tror jeg stikkordet blir her. På høyden stod det engang et utsiktstårn, Thaulows tårn fant jeg ut. Bilde er tatt i desember 2018

Tårnveien 3. Jeg er tilbake i august 2024, veien fikk navn i 1917 etter det 10 meter høye utkikkstårnet av stein, som vi har nevnt før. Jeg vil gjerne finne et gammelt bilde av det tårnet

Thaulows tårn på Volvat. Jeg fant ingen bilder av tårnet, men Oslo Museum hadde et bilde (Fotograf Rune Aakvik) av en tegning av tårnet. Jeg har funnet ut at det kom opp før 1850 og ble revet rundt 1914, så dukker det opp et navn til, Den grønne Manelon

Tårnveien 3 og Thaulows vei 6 b. Bilde er tatt i august 2024 og her blir noe revet. Det har nok med Fornebubanen og gjøre, et sted må jo den gå. Thaulows vei fikk sitt navn i 1917 etter apoteker Harald Conrad Thaulow

Thaulows vei 6 b er fra 1890, men jeg er litt usikker på om det er b. Men jeg fant ikke ut noe om huset, kanskje numrene i veien er endret

Wilhelm Færdens vei 2 er fra 1940 og har fasaden mot Tusentrippen også. Veien fikk navn etter oberst Wilhelm Hansen Færden i 1940. Tusentrippen fikk sitt navn i 1952 og det er kun Marienlyst skole som har adresse hit

Zahlkasserer Schafts Plass 2 er fra rundt 1800 tallet og ligger på Schafteløkken. Plassen fikk sitt navn i 2003 og tidligere het det Solheim plass. Bilde er tatt i november 2021

Zahlkasserer Schafts Plass 3

Zahlkasserer Schafts plass 3 tatt fra selve plassen er fra 1870-årene og fra 1989 så ble det et eldresenter her og alt er vernet. Bilde er tatt i februar 2023

Zahlkasserer Schafts plass 1

Zahlkasserer Schafts plass 1. Selvfølgelig så har en slik bygning et blått skilt. Tenk at det var planer om og rive alt dette på 1970- og 80-tallet, men verneinteressene vant fram

Zahlkasserer Schafts plass 1. Det var fint her, jeg likte meg veldig godt. Nå får vi håpe at det kan stå i minst 100 år til. Søk på Schafteløkken, så kan du lese hele historien

Zahlkasserer Schafts plass 1-2

Zahlkasserer Schafts plass 1-2. Jeg står her i februar 2025 og tar bilde, snart så kommer det opp et nytt bygg her. Skal bli spennende å se hva som dukker opp, vi kan ta en ny tur om et par år

Øvre Smestadvei ble anlagt fra årsskiftet 1923/24. Bebyggelsen som ble oppført fra 1924 og frem til etter den annen verdenskrig, ble organisert som et byggelag med Bondeungdomslaget som drivkraft. Det het til å begynne med Byggjelaget i Bondeungdomslaget L/L, men ble i 1950 endret til Øvre Smestad Byggelag L/L

Øvre Smestadvei 27D, jeg vil tro at alderen er fra rundt 1933