Bygninger i Oslo

Her kommer turene i Oslo fordelt på gallerier og tekst under bildene. Nå begynner bildene og få en mening når de blir satt i system og selvfølgelig får jeg litt hjelp…

Bygninger i Oslo »
Bygninger i Oslo - del 1

Amaldus Nielsens plass

Amaldus Nielsens plass

Amaldus Nielsens plass

Men fontenen med "Gutten på Delfinen" kjenner jeg godt til, den ble avduket i 1929 og utført av Sigri Welhaven og ble bekostet av Freia

Amaldus Nielsens plass

Amaldus Nielsens plass

Amaldus Nielsens plass

Amaldus Nielsens plass

Amaldus Nielsens plass

Balders gate 16

Balders gate 26

Balders gate 28

Balders gate 28

Balders gate 28

Bygdøy allé 1 er fra 1891 og er en del av Pariserkvartalet, tegnet av arkitekt Bernhard Steckmest

Bygdøy allé 2 er fra 1960 og er bygget til Norsk Hydro, men du har også Hydroparken som ble oppført av landskapsarkitektene Grindaker og Gabrielsen som utformet parken

Bygdøy allé 4 er fra 1924 og heter Framgården, arkitekt var Magnus Poulsson

Bygdøy allé 4. Resten kan dere lese på det blå skiltet her

Bygdøy allé 5 er fra 1891 og er en del av Pariserkvartalet, her var det også arkitekten Bernhard Steckmest som tegnet

Bygdøy allé 21 er fra 1897 og arkitekt var Carl Michalsen, bilde er fra 2021 og som dere ser er det plantet nye Kastanjetrær i gaten

Bygdøy allé 35 som jeg finner i Byminner 1961 fra Oslo Bymuseum er revet og jeg er ikke gammel nok. Men at det var en ridebane i Bygdøy allé, visste jeg ikke. Jeg siterer. I 1890 ga bystyret den første bevilgningen til å opparbeide Bygdøy Allé. Byens vestkant var preget av empirebygninger og sveitservillaer omgitt av store hager med frukttrær og popler. Da alléen ble anlagt, tok man hensyn til strøkets godt situerte beboere, og den ble fra første stund en praktgate med en smal ridebane på søndre side. Ridestien ble fjernet igjen i begynnelsen av 1930-årene, da kjørebanen ble utvidet til 22 meters bredde

Bygdøy allé 26 b som er det hvite bygget er fra 1921 og arkitekt var Eivind Gleditsch. I bakgården bak denne bygården ligger det en villa i sveitserstil oppført 1895 ved arkitekt Christian Reuter

Bygdøy allé 26 har Alf Næsheim tegnet i 1989, et bygg jeg ikke visste om, men jeg tror det står der enda. Kan hende adressen er Mogens Thorsens gate 15 nå

Bygdøy allé 26. Jeg tviler på om stakittgjerde står enda, men nå må Alf Næsheim få komme med historien. Så skal vi se om jeg kan finne bygningen i etterkant

Bygdøy allé 26. Jeg fant et gammelt bilde som fritt kan brukes. Siden huset er fra 1895, så tror jeg bilde er tatt i perioden 1895-1900. Vedøgaten 9 er også en adresse, men den gaten er borte nå. Snart så skal jeg ned ditt og ta noen bilder

Bygdøy allé 28 b er fra slutten av 1800-tallet og er samme bygning som Frederik Stangs gate 33b

Bygdøy allé 28 b som også har fasaden mot Frederik Stangs gate måtte jeg ta et nytt bilde av. Ble oppført i 1898 av tømmermester Ole Olsen og arkitekt var Carl Konopka, med assistanse fra Jens Sigvart Nyfløt, senere ingeniørassistent ved Arbeidsdepartementets tekniske Revision

Bygdøy allé 39 er fra 1939, og tegnet av Ragnvald Tønsager og Gunnar Schultz. Stikkordet Gimle kino holder for meg

Bygdøy allé 36. Frogner kirke

Bygdøy allé 36. Frogner kirke

Bygdøy allé 45-51 er fra 1910-1912, den har fasade mot Balchens gate og Frederik Stangs gate også

Bygdøy allé 59 er fra 1898 og det var arkitekt Samuel Borgfelt som tegnet det. På høyre side har vi Bygdøy allé 56 fra rundt 1920 med alle spesialist forretningene som fiskebutikken og ostebutikken

Bygdøy allé 60 til høyre er oppført i 1898 for postbud Johannes Lind fra Øyer i Gudbrandsdalen etter tegninger av arkitekt Ivar Cock. Har fasaden også mot Elisenbergveien og Thomas Heftyes plass

Bygdøy allé 69 eller Nobels gate 21? Bygningen er fra 1933 og arkitekt var Borthen & Brantzeg

Bygdøy allé 75 er fra 1932 og tegnet av Leif Løberg, et så fint funkisbygg fortjener et bedre bilde

Olav Kyrres Plass 1

Camilla Colletts vei 4

Camilla Colletts vei 4. Jeg tror faktisk det er fra 1893, men arkitekten fant jeg ikke ut. Gaten fikk sitt navn i 1896 etter forfatteren Camilla Collett, og den går over den tidligere Thaulowløkka

Camilla Colletts vei 4

Camilla Colletts vei 4. Det overasket meg ikke at Alf Næsheim var her og tegnet i 1986

Camilla Colletts vei 4. Da skal Alf Næsheim få fortelle oss den gamle historien

Camilla Colletts vei 6 er helt til venstre er fra 1894 og arkitekt var Carl Michalsen. neste er nummer 8 og er fra 1896 og arkitekt var Olaf Boye. Så kommer nummer 10 som er fra 1894, her var arkitekt også Olaf Boye. Og til slutt så ser vi nummer 12 som er fra 1901 og arkitekt var Oscar Dehkes

Camilla Colletts vei 15 er fra 1918 og arkitektene var Berner & Berner. Her lå Hotel Ambassadeur før og ble ombygget til boliger i 2005

Colbjørnsens gate 1

Daas gate 18 er det gule huset der borte til høyre, en sveitservilla "Nystuen" fra ca. 1870, oppført for professor Ernst Ferdinand Lochmann. En liten spennende gate som ble navnsatt i 1879 og er oppkalt etter historieprofessor Ludvig Kristensen Daa. Vi skal ta oss en tur ditt bort senere

Daas gate 18 Nystuen er fra 1860-1870 åra, den er oppført for professor Ernst Ferdinand Lochmann

Daas gate 18 så møtes jeg og Alf Næsheim igjen, dette er en gate ikke så mange kjenner igjen

Daas gate 18. Og her forteller Alf Næsheim sin historie

Daas gate 16 er to bygg, a og b. Dem er fra slutten av 1800 tallet og kalles Rugeboligene. Hvorfor de ble kalt det, fant jeg ikke ut nå

Daas gate 1-3-5-7

Eckersbergs gate 13 er fra 1898 og arkitekt var Carl Aaman. Det var et pensjonat her fra 1913, men hva det heter, fant jeg ikke ut

Eckersbergs gate 17 er fra 1898 og arkitekt var Sigurd Gulbransen, så mye mer fant jeg ikke ut nå

Eckersbergs gate 21 er en hjørnegård som også har fasade mot Thomas Heftyes gate og er fra rundt 1900. Arkitekten var Carl Michalsen og så mye mer fant jeg ikke ut nå

Eckersbergs gate 23 er bygget på høyre side som er fra 1900-01, på venstre side har vi Eckersbergs gate 2 som er fra 1897. Gaten fikk navnet sitt i 1879 oppkalt etter maleren Johan Fredrik Eckersberg

Eckersbergs gate 6 er fra 1899 og er en hjørnegård som også har fasaden mot Gimleveien. Arkitekt og byggmester var Alfred Køhn, handelsborger Anton Sørby er nok stikkordet her

Eckersbergs gate 41

Eckersbergs gate 41. Gioia er en isbutikk og crêperie som holder til der nå og den bilen var bare tøff

Eckersbergs gate 45 er fra 1902 og arkitekt var Halfdan Berle. Her var det mange fine detaljer, men av prinsipp så zoomer jeg ikke meg inn

Eckersbergs gate 16 er fra 1902 og arkitekt var Karl Henrik Høie. Her ser jeg et blått skilt også

Eckersbergs gate 16. Forfatteren Johan Borgen bodde her, resten kan du lese selv

Eckersbergs gate 18 c er fra 1917, jeg stusser litt over like og ulike nummer i denne gaten

Eckersbergs gate 18 b er fra 1966 og arkitekt er Jan Inge Hovig. Skal være oppført med glasstak i 1990, men jeg tror noe har gått galt. Bilde er tatt februar 2024

Eckersbergs gate 55 er fra 1929 og arkitekt var Blakstad & Munthe-Kaas. Kan dette være den første boligfunkis i Oslo?

Eckersbergs gate 57 er fra 1928 og har også fasaden ut mot Langaards gate. Arkitekt var Kristofer Lange

Eckersbergs gate 61 er fra 1928 og arkitekt var Kristofer Lange

Elisenbergveien 1 er fra 1924 og kanskje adressen har vært Nobels gate 15 en gang, det vil historien vise

Elisenbergveien 5 er fra 1899 og arkitekt var Alfred Køhn. Hjørnegården har fasaden mot Tostrups gate også

Elisenbergveien 19 er hjørnegården til høyre som også har fasade mot Gimleveien og er fra 1897. Arkitekt var Carl Michalsen og vi skal se litt mer akkurat her

Elisenbergveien 19. Her ser vi hjørnegården litt bedre og bygget til høyre er Bygdøy allé 59 fra 1903 og bygningen til venstre er Bygdøy allé 53 fra 1900. Men vi skal se på de gårdene senere

Elisenbergveien 22 er fra slutten av 1800 tallet, dette er opprinnelig en eldre, privat vei, oppkalt etter løkka Elisenberg (Schafteløkken), overtatt av Elisenbergløkkens Aktieselskab i 1896

Elisenbergveien 35 ble oppført i 1932 og tegnet av Egil Haanshus. Bygget har også fasade mot Gimleveien. Gården til høyre er Gimleveien 17 som er fra 1911

Elisenbergveien 37 er det første bygget fra 1987, her lå løkka Erindringen før. Elisenbergveien 37b er andre bygget på høyre side som er den gamle telefonsentralen som ble oppført i 1941. Samme nummer, men bygget ovenfor er den eldste delen av telefonsentralen som er fra 1914

Elisenbergveien 37b

Elsters gate er en gate som fikk sitt navn i 1901 og er oppkalt etter forfatter og forstmann Kristian Mandrup Elster (1841–1881). Og nummer 2 er det eneste nummer i bruk

Fagerborggata 9 er fra 1891 og er en bygning i sveitserstil og arkitekten var Frithjof Kossuth Aslesen. Det kommer mer historie her

Fagerborggata 10-12. Kilde: Oslo Bymuseum Byminner 1960. Nå er vi på den andre siden av gaten, og alt du ser er borte

Fearnleys gate/Ole Fladagers gate. Nedenfor nedstigningstårnet på høyre side finner du mange bygningen fra 1920-1930 åra som blir kalt "Fearnleys funkis". Vi for ta oss en tur ditt senere

Frederik Stangs gate 4

Frederik Stangs gate 3 husker jeg fra gamledager, det så ikke slik ut da. Dette var tidligere Ritz Hotell som jeg husker, men i år 2000 så ble det slått sammen med Hotel Gabelshus som ligger i Gabels gate 16

Frederik Stangs gate 5

Frederik Stangs gate 11-13 er Røde Kors Klinikk som ble etablert med sykehusbygning og parkanlegg i årene 1915-18 på Frederik Stangs eiendom Frederiksgave. Anlegget er tegnet av arkitektene Morgenstierne og Eide. Klinikken ble nedlagt i 1991, og gjenåpnet i 1992 som privatklinikk

Frederik Stangs gate 11-13 Røde Kors Klinikk. Eiendommen Frederiksgave utgjorde opprinnelig den østre del av løkken Frognæs. Den ble kjøpt av Frederik Stang i 1844. Hovedbølet ble solgt til kjøpmann Andreas Kiær i 1869, som døpte det om til Fagertun. Hus og hage ble i 1915 overtatt av Oslo Røde Kors som oppførte sin klinikk på eiendommen. Villaen ble ombygd til søsterhjem, men revet i 1975

Frederik Stangs gate 20

Frederik Stangs gate 31 er fra 1923 og har fasaden mot Mogens Thorsens gate også. Så mye mer fant jeg ikke ut

Frederik Stangs gate 39

Frognerveien og Niels Juels gate

Frognerveien 13 b

Frognerveien 15

Frognerveien 15

Frognerveien 15

Frognerveien 19

Frognerveien 19

Frognerveien 29

Frognerveien 30

Frognerveien 30

Frognerveien 30

Frognerveien 30

Frognerveien 36

Frognerveien 30

Frognerveien 36

Frognerveien - Eckersbergs gate

Frognerveien - Eckersbergs gate

Frognerveien 47

Frognerveien 46

Frognerveien 48 b

Frognerveien 53

Frognerveien 54

Frognerveien 58

Frogner Terrasse 1

Fuglehauggata 11 fant jeg ikke så mye ut om, men Catalina Apartments kan være et stikkord. Gata går fra Tidemands gate til Kirkeveien, og den fikk sitt navn i 1879, oppkalt etter løkka Fuglehaug

Fuglehauggata 13 har jeg litt mer informasjon om, den er fra slutten av 1800 tallet. Mulig at 1889 er riktig årstall

Fuglehauggata 12 er også fra 1889, men jeg tror ikke så mange har fokusert på denne gaten før

Gimle Terrasse 1 er fra 1856 og er et svært gammelt løkkehus som ble ombygget for grosserer, og direktør for Nydalens Compagnie, Peter Petersen i 1856

Gimle Terrasse 1. Her møtes Alf Næsheim og meg igjen, han i 1988 og jeg i 2023. Dette er faktisk den beste vinkelen, men jeg ser noen forskjeller

Gimle Terrasse 1. Vi lar Alf Næsheim få fortelle historien, bøker er en unik ting...

Gimleveien 22 er fra 1897-1899 og arkitekt var S.R. Gulbransen. Hjørnebygningen har fasaden mot Eckersbergs gate også

Gimleveien 24 er fra 1918 og arkitekt var D. F. Olsen. Den har fasaden mot Magnus Bergs gate også

Gimleveien 21 er gården rett foran oss, den er fra slutten av 1800 tallet og gaten fikk sitt navn i 1896 etter løkken Gimle. Hjørnegården på høyre side er Thomas Heftyes gate 45 og på venstre side Thomas Heftyes gate 47, begge fra slutten av 1800 tallet. Vi står i Solheimgata og tar bilde

Gjørstads gate 5-7 og kalles Rosahjemmet som ble oppført i 1860 og tilhører Sankta Katarinahjemmet

Majorstuveien 21 B. Jeg har registrert adressen Gjørstads gate 5-7 her, men tegningen til Alf Næsheim i 1990 er nok rett

Majorstuveien 21 B. Og her forteller Alf Næsheim sin historie, og han har nok rett

Gjørstads gate 1 er Månestråle Barnehage, jeg er ikke sikker på alderen på huset med fant ut at eiendommen ble overdratt i 1937

Grønnegata 19 - Lassonløkken. Dette er Soenerløkken, også kalt Nøisomhed, Rolighed og Midtsommerløkken, ved midten av 1830-tallet

Grønnegata 19 - Lassonløkken. Huset var opprinnelig i én etasje, men ble påbygget i 1848, slik du ser det nå

Grønnegata 19 - Lassonløkken. Et blått skilt har det også, da har du noen stikkord

Grønnegata 19. Du skal være lokalkjent når du skal finne dette huset, og det gjorde selvfølgelig Alf Næsheim

Grønnegata 19. Da skal Alf Næsheim fortelle oss historien

Gyldenløves gate 1B fant jeg ikke så mye ut av, men har den samme årstall som A og C så er det fra rundt 1929

Gyldenløves gate 1

Gyldenløves gate

Gyldenløves gate. Til venstre ser vi Gyldenløves gate 11 og 9 som er fra 1928 og arkitekt var Borthen & Brantzeg. På høyre side ser vi litt av Gyldenløves gate 20, så har vi Gyldenløves gate 18, og så tar vi med Gyldenløves gate 16 - alle fra 1928

Gyldenløves gate 22 på høyre side er fra 1928 og i denne gaten skal det snart bli sykkelsti. Men Carl Johan hadde en plan med denne gaten, det skulle bli en ridesti i feltet på midten, men det var veldig lenge siden. Bilde er tatt i april 2020

Gyldenløves gate 13. Fotograf Anders Beer Wilse var her i 1939 og tok bilde. Vi er i samme krysset hvor Eilert Sundts gate krysser Gyldenløves gate og stopper i noen trapper

Gyldenløves gate

Gyldenløves gate

Gyldenløves gate 27 er fra 1925 og arkitekt var Paul Norr, bilde er tatt fra Schives gate og hovedfasaden er mot Arno Bergs plass

Gyldenløves gate 26 er fra 1928 og der ligger den legendariske Torgrims Kolonial som har vært der siden 1929

Gyldenløves gate 26. Jeg lurer på om han husker tobakkselgeren i 1980 åra fra Conrad Langaard? Kanskje jeg burde gå inn og si hei

Gyldenløves gate 29 er fra 1927 og arkitekt var Otto Hansson

Gyldenløves gate 37 er fra rundt 1912–1916 og arkitekt var Morten Wagle. Denne bygningen har fasaden mot Eckersbergs gate også

Gyldenløves gate 38A er fra 1891-92 og er vernet, arkitekt var Bernhard Steckmest. Fasaden vi ser er fra Eckersbergs gate og her bodde eiendomsspekulanten Edvin Pedersen. Bilde er tatt i august 2022

Gyldenløves gate 38A. Jeg tar en tur tilbake i februar 2024, det var for mange blader på trærne i mitt forrige bilde

Gyldenløves gate 38B som er nabobygget til villaen som ble bygget i 1891 vil jeg ikke kommentere nå. Men den har fasaden mot Eckersbergs gate. Bilde er tatt i november 2021

Gyldenløves gate 38B. Jeg er tilbake igjen i februar 2024, og dette ser da bra ut. Skal vi si at det er fra 2023

Gyldenløves gate 40 er fra 1892, her har Arnulf Øverland og Johan Borgen bodd også. Se på det fine nedstigningstårnet som er der også

Gyldenløves gate 41 er fra 1910 og oppført for høyesterettsadvokat Hieronymus Heyerdahl, og arkitekter er M. Vagle og A. Arneberg

Halvdan Svartes gate 44 er første bygget og er fra 1919/1935, neste nr. 42 er fra 1915, neste nr. 40 er fra 1915, resten er fra rundt samme tidsperiode

Haxthausens gate 3

Haxthausens gate 5

Haxthausens gate 7

Haxthausens gate 6

Haxthausens gate 15

Henrik Ibsens gate 4

Henrik Ibsens gate 4 - Drammensveien 4

Henrik Ibsens gate 18

Drammensveien 6 (Henrik Ibsens gate 18)

Henrik Ibsens gate 26 er fra 1895 og arkitekt var Herman Backer. Den har adressen Arbins gate 1 også, og her er nok stikkordet Ibsenmuséet

Henrik Ibsens gate 36

Drammensveien 10 (Henrik Ibsens gate 36)

Henrik Ibsens gate 36