Bygninger i Oslo

Her kommer turene i Oslo fordelt på gallerier og tekst under bildene. Nå begynner bildene og få en mening når de blir satt i system og selvfølgelig får jeg litt hjelp…

Bygninger i Oslo »
Bygninger i Oslo - del 1

Amaldus Nielsens plass er litt ukjent for meg, jeg kjenner dette som Vestkanttorget. Plassen er oppkalt i 1934 etter maleren Clarin Amaldus Nielsen. Før det så het det Professor Dahls Plass, og ble i 1916 opparbeidet som torg for frukt- og grønnsakhandel

Amaldus Nielsens plass. Her står statuen av maleren Amaldus Nielsen, født 1838 og døde 1932. Denne støtte er reist i 1992 av Vestkanttorvets venner med midler gitt av legatet til Oslo by´s forskjønnelse - Billedhugger Lise Amundsen

Hva denne Bjørnen gjør på Vestkanttorget eller Amaldus Nielsens plass er jeg ikke helt sikker på, men gammel er den ikke

Men fontenen med "Gutten på Delfinen" kjenner jeg godt til, den ble avduket i 1929 og utført av Sigri Welhaven og ble bekostet av Freia

Amaldus Nielsens plass eller Vestkanttorget. Men når det var vann i fontenen sist, fant jeg ikke noe om. Bilde er tatt i oktober 2020

Amaldus Nielsens plass. Så jeg tok et bilde i august 2023 og fikk bekreftet at det er vann i den

Vestkanttorget eller Amaldus Nielsens plass, her har jeg gått mye og du ser både Gråspurv og Pilfinker

Vestkanttorget eller Amaldus Nielsens plass, og i dette området har du både hvite duer og spurver, de er bare ikke her akkurat nå

Amaldus Nielsens plass. Kilde: Byminner nr. 4-1998 Oslo Bymuseum. Det var fotograf Esther Langberg som har tatt bilde. Året er 1932 og vi kan se Professor Dahls gate 36 som var Frogner skole til høyre og Langgaardsløkken i bakgrunnen

Balders gate 16 er det første bygget på høyre side som er fra 1930 og er vernet, bygget bak er Balders gate 18 som også er vernet og er fra 1914. Gaten fikk navnet sitt i 1896 etter den norrøne guden Balder

Balders gate 26 er fra 1936 og tegnet av F.S. Platou. Gaten fikk navnet sitt i 1896 etter den norrøne guden Balder

Balders gate 28 er der hvor den gamle bensinstasjonen fra 1930 åra lå. Stasjonen har blitt ombygd flere ganger og det var Statoil som eide tomta. Du har også foran stasjonen et nedstigningstårn som det bare er fem igjen av. Høyden bak kalles Frognerberget og trehuset bak er Lille Frogner allé 8. Bilde er tatt i april 2020

Balders gate 28 er nå historie, når jeg er her i november 2024. Det kan bli fint, jeg har sett bilder

Balders gate 28. Noen vil miste utsikten, men sånn er utviklingen i byen vår

Behrens gate går fra Oscars gate hvor jeg står og til Niels Juels gate, vi ser at den krysser Skovveien der borte. Gaten fikk sitt navn 1896 etter korpioneren Johan Diederich Behrens

Bygdøy allé 1 er fra 1891 og er en del av Pariserkvartalet, tegnet av arkitekt Bernhard Steckmest

Bygdøy allé 1. Bilde fra hefte Byminner 1961 fra Oslo Bymuseum forteller sitt. Fortauene har blitt smalere og veien har blitt bredere med årene, og vi ser Frognerveien til høyre. Lapsetorvet fikk sitt navn i 1985 da Solli plass var navnet før, men i 2004 fikk den navnet sitt tilbake - Solli plass

Bygdøy allé 2 er fra 1960 og er bygget til Norsk Hydro, men du har også Hydroparken som ble oppført av landskapsarkitektene Grindaker og Gabrielsen som utformet parken

Bygdøy allé 2. Jeg måtte undersøke det Oslo Bymuseum skrev i Byminner i 1961. Mogens Thorsens og Hustrus Stiftelse var her før, jeg bare siterer. Stiftelsens eiendom omfattet både adressene Drammensveien 33 og Bygdøy allé 2-4. Skillebekken rant over denne eiendommen, men den ble lagt i rør da tomten ble bebygget. En del av eiendommen ble solgt før 1921 med adresse Bygdøy allé 4. Stikkordet er nok Bellevue løkke

Bygdøy allé 4 er fra 1924 og heter Framgården, arkitekt var Magnus Poulsson

Bygdøy allé 4. Resten kan dere lese på det blå skiltet her

Bygdøy allé 5 er fra 1891 og er en del av Pariserkvartalet, her var det også arkitekten Bernhard Steckmest som tegnet

Bygdøy allé 8 er fra 1896 og arkitekt var Carl Michalsen, dette er en hjørnegård som også har fasaden mot Niels Juels gate

Bygdøy allé 17 er fra 1898 og arkitekt var Marius Finstad Leyell. Dette er en hjørnegård som også har fasaden mot Niels Juels gate

Bygdøy allé 21 er fra 1897 og arkitekt var Carl Michalsen, bilde er fra 2021 og som dere ser er det plantet nye Kastanjetrær i gaten

Bygdøy allé 35 som jeg finner i Byminner 1961 fra Oslo Bymuseum er revet og jeg er ikke gammel nok. Men at det var en ridebane i Bygdøy allé, visste jeg ikke. Jeg siterer. I 1890 ga bystyret den første bevilgningen til å opparbeide Bygdøy Allé. Byens vestkant var preget av empirebygninger og sveitservillaer omgitt av store hager med frukttrær og popler. Da alléen ble anlagt, tok man hensyn til strøkets godt situerte beboere, og den ble fra første stund en praktgate med en smal ridebane på søndre side. Ridestien ble fjernet igjen i begynnelsen av 1930-årene, da kjørebanen ble utvidet til 22 meters bredde

Bygdøy allé 26 b som er det hvite bygget er fra 1921 og arkitekt var Eivind Gleditsch. I bakgården bak denne bygården ligger det en villa i sveitserstil oppført 1895 ved arkitekt Christian Reuter

Bygdøy allé 26 har Alf Næsheim tegnet i 1989, et bygg jeg ikke visste om, men jeg tror det står der enda. Kan hende adressen er Mogens Thorsens gate 15 nå

Bygdøy allé 26. Jeg tviler på om stakittgjerde står enda, men nå må Alf Næsheim få komme med historien. Så skal vi se om jeg kan finne bygningen i etterkant

Bygdøy allé 26. Jeg fant et gammelt bilde som fritt kan brukes. Siden huset er fra 1895, så tror jeg bilde er tatt i perioden 1895-1900. Vedøgaten 9 er også en adresse, men den gaten er borte nå. Snart så skal jeg ned ditt og ta noen bilder

Bygdøy allé 28 b er fra slutten av 1800-tallet og er samme bygning som Frederik Stangs gate 33b

Bygdøy allé 28 b som også har fasaden mot Frederik Stangs gate måtte jeg ta et nytt bilde av. Ble oppført i 1898 av tømmermester Ole Olsen og arkitekt var Carl Konopka, med assistanse fra Jens Sigvart Nyfløt, senere ingeniørassistent ved Arbeidsdepartementets tekniske Revision

Bygdøy allé 39 er fra 1939, og tegnet av Ragnvald Tønsager og Gunnar Schultz. Stikkordet Gimle kino holder for meg

Bygdøy allé 39. Gimle kino er en liten og tradisjonsrik kino i Bygdøy allé 39 på Frogner i Oslo. Kinoen har navn etter strøket Gimle. Kinoen åpnet 23. august 1939 og har siden starten vært kjent som en kino for kunst- og kvalitetsfilmer. Den ble modernisert i 1962 og gjennomgikk en større oppussing i 1997

Bygdøy allé 36. Frogner kirke ble innviet i 1907 og arkitekt var Ivar Næss, og er en av de få kirkene i Oslo som ikke er frittliggende, men bygd inn blant byens leiegårder

Bygdøy allé 36. Frogner kirke. Kilde: Kunnskapsforlaget - Oslo før og nå. Vi lærer så lenge vi lever, den var frittstående først, skjønner jeg

Bygdøy allé 36. Frogner kirke. Da lar jeg bare historien fortelle, så har jeg mine tanker...

Bygdøy allé 36. Frogner kirke kapell ble i 1937-39 oppført etter tegninger av arkitekt Johan Meyer

Bygdøy allé 45-51 er fra 1910-1912, den har fasade mot Balchens gate og Frederik Stangs gate også

Bygdøy allé 53 er fra 1900, først så var det et pensjonat her i 1914, så senere Hotel Norum, deretter Rica Hotel Bygdøy Allé, og siden mars 2014 Frogner House Hotel Norum

Bygdøy allé 53. Så stikkordene her blir, Norum Pension - Rygge pensjonat. Og statuen foran Frogner House Apartments tar vi senere

Bygdøy allé 59 er fra 1898 og det var arkitekt Samuel Borgfelt som tegnet det. På høyre side har vi Bygdøy allé 56 fra rundt 1920 med alle spesialist forretningene som fiskebutikken og ostebutikken

Bygdøy allé 60 til høyre er oppført i 1898 for postbud Johannes Lind fra Øyer i Gudbrandsdalen etter tegninger av arkitekt Ivar Cock. Har fasaden også mot Elisenbergveien og Thomas Heftyes plass

Bygdøy allé 69 eller Nobels gate 21? Bygningen er fra 1933 og arkitekt var Borthen & Brantzeg

Bygdøy allé 75 er fra 1932 og tegnet av Leif Løberg, et så fint funkisbygg fortjener et bedre bilde

Der hvor Bygdøy allé krysser Drammensveien så ligger Olav Kyrres Plass 1 som er fra 1916/1917, arkitekt var Henrik M. Backer

Camilla Colletts vei 4 er fra 1875–1899 og utenfor står et furutre som kanskje er det eneste gjenværende etter Uranienborgskogen

Camilla Colletts vei 4. Jeg tror faktisk det er fra 1893, men arkitekten fant jeg ikke ut. Gaten fikk sitt navn i 1896 etter forfatteren Camilla Collett, og den går over den tidligere Thaulowløkka

Camilla Colletts vei 4. Furua fra Uranienborgskogen. Det var en av de fineste løkkeeiendommene i det gamle Christiania rundt 1850. Opprinnelig var det en bergknaus på 14 mål med skog og mark, et stykke relativt uberørt natur og med flott utsikt

Camilla Colletts vei 4. Det overasket meg ikke at Alf Næsheim var her og tegnet i 1986

Camilla Colletts vei 4. Da skal Alf Næsheim få fortelle oss den gamle historien

Camilla Colletts vei 6 er helt til venstre er fra 1894 og arkitekt var Carl Michalsen. neste er nummer 8 og er fra 1896 og arkitekt var Olaf Boye. Så kommer nummer 10 som er fra 1894, her var arkitekt også Olaf Boye. Og til slutt så ser vi nummer 12 som er fra 1901 og arkitekt var Oscar Dehkes

Camilla Colletts vei 15 er fra 1918 og arkitektene var Berner & Berner. Her lå Hotel Ambassadeur før og ble ombygget til boliger i 2005

Colbjørnsens gate 1 vender også ut mot Parkveien og er fra 1912–15, arkitekt var Henrik Nissen. Villaen var i mange år lokaler for auksjonshuset Christie

Daas gate 18 er det gule huset der borte til høyre, en sveitservilla "Nystuen" fra ca. 1870, oppført for professor Ernst Ferdinand Lochmann. En liten spennende gate som ble navnsatt i 1879 og er oppkalt etter historieprofessor Ludvig Kristensen Daa. Vi skal ta oss en tur ditt bort senere

Daas gate 18 Nystuen er fra 1860-1870 åra, den er oppført for professor Ernst Ferdinand Lochmann

Daas gate 18 så møtes jeg og Alf Næsheim igjen, dette er en gate ikke så mange kjenner igjen

Daas gate 18. Og her forteller Alf Næsheim sin historie

Daas gate 16 er to bygg, a og b. Dem er fra slutten av 1800 tallet og kalles Rugeboligene. Hvorfor de ble kalt det, fant jeg ikke ut nå

Daas gate 1-3-5-7 er nedre del av gaten som er delt ved Briskeby brannstasjon. Alle bygårdene her er fra rundt 1870–1900 årene. Og det er bygninger i bakgården også, jeg har vært der. Men hvem er arkitekten eller arkitektene?

Eckersbergs gate 13 er fra 1898 og arkitekt var Carl Aaman. Det var et pensjonat her fra 1913, men hva det heter, fant jeg ikke ut

Eckersbergs gate 17 er fra 1898 og arkitekt var Sigurd Gulbransen, så mye mer fant jeg ikke ut nå

Eckersbergs gate 21 er en hjørnegård som også har fasade mot Thomas Heftyes gate og er fra rundt 1900. Arkitekten var Carl Michalsen og så mye mer fant jeg ikke ut nå

Eckersbergs gate 23 er bygget på høyre side som er fra 1900-01, på venstre side har vi Eckersbergs gate 2 som er fra 1897. Gaten fikk navnet sitt i 1879 oppkalt etter maleren Johan Fredrik Eckersberg

Eckersbergs gate 6 er fra 1899 og er en hjørnegård som også har fasaden mot Gimleveien. Arkitekt og byggmester var Alfred Køhn, handelsborger Anton Sørby er nok stikkordet her

Eckersbergs gate 41 er fra 1894 og har fasade mot Frognerveien også. Stikkordene her blir Skoglunn fisk & vilt og fargehandelen

Eckersbergs gate 41. Gioia er en isbutikk og crêperie som holder til der nå og den bilen var bare tøff

Eckersbergs gate 45 er fra 1902 og arkitekt var Halfdan Berle. Her var det mange fine detaljer, men av prinsipp så zoomer jeg ikke meg inn

Eckersbergs gate 16 er fra 1902 og arkitekt var Karl Henrik Høie. Her ser jeg et blått skilt også

Eckersbergs gate 16. Forfatteren Johan Borgen bodde her, resten kan du lese selv

Eckersbergs gate 18 c er fra 1917, jeg stusser litt over like og ulike nummer i denne gaten

Eckersbergs gate 18 b er fra 1966 og arkitekt er Jan Inge Hovig. Skal være oppført med glasstak i 1990, men jeg tror noe har gått galt. Bilde er tatt februar 2024

Eckersbergs gate 55 er fra 1929 og arkitekt var Blakstad & Munthe-Kaas. Kan dette være den første boligfunkis i Oslo?

Eckersbergs gate 57 er fra 1928 og har også fasaden ut mot Langaards gate. Arkitekt var Kristofer Lange

Eckersbergs gate 61 er fra 1928 og arkitekt var Kristofer Lange

Elisenbergveien 1 er fra 1924 og kanskje adressen har vært Nobels gate 15 en gang, det vil historien vise

Elisenbergveien 5 er fra 1899 og arkitekt var Alfred Køhn. Hjørnegården har fasaden mot Tostrups gate også

Elisenbergveien 19 er hjørnegården til høyre som også har fasade mot Gimleveien og er fra 1897. Arkitekt var Carl Michalsen og vi skal se litt mer akkurat her

Elisenbergveien 19. Her ser vi hjørnegården litt bedre og bygget til høyre er Bygdøy allé 59 fra 1903 og bygningen til venstre er Bygdøy allé 53 fra 1900. Men vi skal se på de gårdene senere

Elisenbergveien 22 er fra slutten av 1800 tallet, dette er opprinnelig en eldre, privat vei, oppkalt etter løkka Elisenberg (Schafteløkken), overtatt av Elisenbergløkkens Aktieselskab i 1896

Elisenbergveien 35 ble oppført i 1932 og tegnet av Egil Haanshus. Bygget har også fasade mot Gimleveien. Gården til høyre er Gimleveien 17 som er fra 1911

Elisenbergveien 37 er det første bygget fra 1987, her lå løkka Erindringen før. Elisenbergveien 37b er andre bygget på høyre side som er den gamle telefonsentralen som ble oppført i 1941. Samme nummer, men bygget ovenfor er den eldste delen av telefonsentralen som er fra 1914

Elisenbergveien 37b. Her er den gamle Frogner telefonsentral som ble satt i drift i 1921, men hva var det her fra 1914?

Elsters gate er en gate som fikk sitt navn i 1901 og er oppkalt etter forfatter og forstmann Kristian Mandrup Elster (1841–1881). Og nummer 2 er det eneste nummer i bruk

Fagerborggata 9 er fra 1891 og er en bygning i sveitserstil og arkitekten var Frithjof Kossuth Aslesen. Det kommer mer historie her

Fagerborggata 10-12. Kilde: Oslo Bymuseum Byminner 1960. Nå er vi på den andre siden av gaten, og alt du ser er borte

Fearnleys gate/Ole Fladagers gate. Nedenfor nedstigningstårnet på høyre side finner du mange bygningen fra 1920-1930 åra som blir kalt "Fearnleys funkis". Vi for ta oss en tur ditt senere

Frederik Stangs gate 4 vet jeg ikke alderen på, men det stod der i 1962 da nabobygningen 4B kom opp. Frederik Stangs gate begynner ved Drammensveien og går opp til Amtmann Furus plass. Gaten er oppkalt etter statsminister Frederik Stang og fikk navnet sitt i 1891

Frederik Stangs gate 3 husker jeg fra gamledager, det så ikke slik ut da. Dette var tidligere Ritz Hotell som jeg husker, men i år 2000 så ble det slått sammen med Hotel Gabelshus som ligger i Gabels gate 16

Frederik Stangs gate 5 er fra 1923-1925 og arkitekt var S. Nielsen. Så mye mer fant jeg ikke ut nå

Frederik Stangs gate 11-13 er Røde Kors Klinikk som ble etablert med sykehusbygning og parkanlegg i årene 1915-18 på Frederik Stangs eiendom Frederiksgave. Anlegget er tegnet av arkitektene Morgenstierne og Eide. Klinikken ble nedlagt i 1991, og gjenåpnet i 1992 som privatklinikk

Frederik Stangs gate 11-13 Røde Kors Klinikk. Eiendommen Frederiksgave utgjorde opprinnelig den østre del av løkken Frognæs. Den ble kjøpt av Frederik Stang i 1844. Hovedbølet ble solgt til kjøpmann Andreas Kiær i 1869, som døpte det om til Fagertun. Hus og hage ble i 1915 overtatt av Oslo Røde Kors som oppførte sin klinikk på eiendommen. Villaen ble ombygd til søsterhjem, men revet i 1975

Frederik Stangs gate 20 er fra 1916-17 og arkitekt var Erling Nielsen. Nå er vi på området Gimle som opprinnelig var en løkke (et landsted) utskilt fra Frogner Hovedgård

Frederik Stangs gate 31 er fra 1923 og har fasaden mot Mogens Thorsens gate også. Så mye mer fant jeg ikke ut

Frederik Stangs gate 39 vet jeg ikke alderen på, men hvor lenge har bensinstasjonen hvert der? Shell på Frogner ble stiftet i 1995

Frognerveien 2 er fra 1892 og arkitekt var Anselm Liljestrøm. Det har skjedd mye rart i det smuget der...

Frognerveien 4 er fra 1894 og arkitekt var Kristen Rivertz. Du skal se Den Dama som er i butikken der...

Frognerveien 6 til venstre er fra 1895 og arkitekt var Frithjof Aslesen. Til høyre ser du Oscars gate 81 som er fra 1895 og arkitekt var Carl Aaman. Rett imot oss ser vi Skovveien 8 som er fra 1899 og arkitekt var Halfdan Strøm, har fasaden mot Behrens gate også. På venstre side før Skovveien 8 lå det en Gulf bensinstasjon i 1970 åra

Frognerveien 6 fortjener et bedre bilde, noen som husker utestedet som åpnet i 2009 - F6?

Frognerveien 9 er de to første gårdene til venstre som er fra 1899 og arkitekt var Gustav Lorentz Gulbransen. Til høyre ser vi litt av Frognerveien 8-10 som er fra 1992/1993 og arkitektene er Fosse og Aasen. Rett imot oss ser vi Skovveien 5 som er fra 1895 og arkitekt var Carl Aaman

Frognerveien og Niels Juels gate krysser rett foran oss, alle hjørnegårdene tilhører Niels Juels gate. Men ser vi litt opp i bakken der på venstre side, så ligger Frognerveien 12 og 14 som ble oppført like etter år 1900

Frognerveien 13 b er fra 1901 og arkitekt var C. A. Aaman. Hjørnebygningen har fasaden mot Haxthausens gate også

Frognerveien 15. Jeg har gått forbi der mange ganger, men det er alltid noen biler i veien. Men Alf Næsheim var her i 1992, og da var det tydeligvis ikke så mange biler her

Frognerveien 15. Da lar jeg Alf Næsheim få fortelle historien, jeg kommer til å gå forbi flere ganger her...

Frognerveien 15. Jeg kjørte forbi der i november 2023, og jeg kan bekrefte at huset står der enda. Det er ombygd noen ganger. I mange år bolig og atelier for kunstneren Karl Erik Harr. Deler av første etasje ble skadet i en brann 2012

Frognerveien 19 er fra 1892 og arkitekt var Hjalmar Welhaven. Den har fasade mot Kruses Gate også. Husets eier og beboer på 1890-tallet var Karl August Hansen, generalmajor, generalinspektør og sjef for ingeniørvåpenet

Frognerveien 19. Kilde: Byminner Oslo Bymuseum. Frognerveien 19 til venstre og litt synd at jeg ikke tok med mer av Kruses Gate

Frognerveien 29 er fra slutten av 1800 tallet og arkitekt er ukjent. Hjørnegården har fasaden mot Balders gate også

Frognerveien 30 er fra 1924 og arkitekt var Kristen Rivertz. Frogner kino åpnet her i 1926 som den første helkommunale kino og kommunen solgte den i 2004. Etter det har den hvert i private hender

Frognerveien 30. Men har Frogner kino de originale dørene enda som Rosenborg kino har? Når jeg sjekker så ser det slik ut i april 2020

Frognerveien 30. Tar jeg bilde av bygget litt på avstand, så ser jeg en stor pipe. Frognerkomplekset med fasade mot Frederik Stangs gate, må jeg undersøke nærmere

Frognerveien 30. Jeg fant et bilde som fritt kan brukes. Dette var løkkeeiendommen Punschebollen fra 1838, og hovedbygningen fra 1856 lå der før, men ble flyttet i 1916 til Furulundsveien 7

Frognerveien 36 eller Amtmann Furus plass ser vi midt i krysset her. Her savner jeg Tyrihans kiosken som står på Vinterbro, den stod nemlig her før, men da hadde vi ikke sett banken

Frognerveien 30. Takket være Byminner i 1961 Oslo Bymuseum kan vi se Tyrihans kiosken. Punschebollens tomt var også et spennende navn, skal være en villa som ble flyttet til Furulundsveien 7 i 1916

Frognerveien 36. Takket være Byminner i 1961 Oslo Bymuseum, kan vi også få historien om banken - Realbanken

Frognerveien - Eckersbergs gate står det en Nettstasjon (nedstigningstårn) som må være fra perioden 1912- 1920

Frognerveien - Eckersbergs gate. Det forrige bilde var nok litt smalt, her ser du omgivelsene rundt

Frognerveien 47 er fra 1889 og arkitekt var O. Ekman, stikkordet her blir nok kjøpmann O. Hanssen

Frognerveien 46 er fra 1898 og arkitekt var Sigurd R. Gulbransen. Den har også fasaden mot Magnus Bergs gate

Frognerveien 48 b er fra 1898 og arkitekt var Georges Heinecke. Frognerveien fikk sitt navn etter Frogner hovedgård i 1879

Frognerveien 53 er fra 1899 og bygget for sogneprest Karl Houen, rundt 1980 tallet var det Nor moské som var der og fra 2013 er Fredrikke barnehage der

Frognerveien 54 er fra 1909 og har fasade mot Thomas Heftyes gate også. Hvem husker ikke Peppes Westend som åpnet her i 1972

Frognerveien 58 er fra 1932 og arkitekt var R. Dahl og har fasaden mot Frogner plass

Frogner Terrasse 1. Det er fem bygninger som har adresse til veien, det er nummer 1 til 9 som ligger i den rekken du ser her. Frogner terrasse ligger som blindvei fra Frognerveien rett ved Frogner plass

Frogner plass. Mesteparten av plassen skal trikken ha, men hva skulle vi gjort uten trikken?

Fuglehauggata 11 fant jeg ikke så mye ut om, men Catalina Apartments kan være et stikkord. Gata går fra Tidemands gate til Kirkeveien, og den fikk sitt navn i 1879, oppkalt etter løkka Fuglehaug

Fuglehauggata 13 har jeg litt mer informasjon om, den er fra slutten av 1800 tallet. Mulig at 1889 er riktig årstall

Fuglehauggata 12 er også fra 1889, men jeg tror ikke så mange har fokusert på denne gaten før

Gimle Terrasse 1 er fra 1856 og er et svært gammelt løkkehus som ble ombygget for grosserer, og direktør for Nydalens Compagnie, Peter Petersen i 1856

Gimle Terrasse 1. Her møtes Alf Næsheim og meg igjen, han i 1988 og jeg i 2023. Dette er faktisk den beste vinkelen, men jeg ser noen forskjeller

Gimle Terrasse 1. Vi lar Alf Næsheim få fortelle historien, bøker er en unik ting...

Gimleveien. Vi står i Elisenbergveien og ser sørøstover i Gimleveien. Vi kan se Frogner kirke helt i enden der

Gimleveien. Snur vi oss helt rundt og ser den andre veien så går Gimleveien helt til krysset Solheimgata/Nordraaks gate. Første bygget på høyre side er Elisenbergveien 24 og neste er Odins gate 9, begge fra slutten av 1800 tallet. På venstre side er første bygget Elisenbergveien 22 og neste Gimleveien 20, begge fra slutten av 1800 tallet

Gimleveien 22 er fra 1897-1899 og arkitekt var S.R. Gulbransen. Hjørnebygningen har fasaden mot Eckersbergs gate også

Gimleveien 24 er fra 1918 og arkitekt var D. F. Olsen. Den har fasaden mot Magnus Bergs gate også

Gimleveien 21 er gården rett foran oss, den er fra slutten av 1800 tallet og gaten fikk sitt navn i 1896 etter løkken Gimle. Hjørnegården på høyre side er Thomas Heftyes gate 45 og på venstre side Thomas Heftyes gate 47, begge fra slutten av 1800 tallet. Vi står i Solheimgata og tar bilde

Gjørstads gate 5-7 og kalles Rosahjemmet som ble oppført i 1860 og tilhører Sankta Katarinahjemmet

Majorstuveien 21 B. Jeg har registrert adressen Gjørstads gate 5-7 her, men tegningen til Alf Næsheim i 1990 er nok rett

Majorstuveien 21 B. Og her forteller Alf Næsheim sin historie, og han har nok rett

Gjørstads gate 1 er Månestråle Barnehage, jeg er ikke sikker på alderen på huset med fant ut at eiendommen ble overdratt i 1937

Gjørstads gate er en blindgate og du må gå ned denne trappen her for å komme til Bogstadveien. Gaten fikk sitt navn i 1896 etter kjøpmann og legatstifter Thomas Gjørstad

Grønnegata 7 nærmest, så kommer 5 og 3 og de ble bygget i 1970 åra. Grønnegata er to blindveier, en fra Hegdehaugsveien hvor vi er nå, og så er det en liten gate som går fra Pilestredet

Grønnegata 19 - Lassonløkken. Dette er Soenerløkken, også kalt Nøisomhed, Rolighed og Midtsommerløkken, ved midten av 1830-tallet

Grønnegata 19 - Lassonløkken. Huset var opprinnelig i én etasje, men ble påbygget i 1848, slik du ser det nå

Grønnegata 19 - Lassonløkken. Et blått skilt har det også, da har du noen stikkord

Grønnegata 19. Du skal være lokalkjent når du skal finne dette huset, og det gjorde selvfølgelig Alf Næsheim

Grønnegata 19. Da skal Alf Næsheim fortelle oss historien

Gyldenløves gate 1B fant jeg ikke så mye ut av, men har den samme årstall som A og C så er det fra rundt 1929

Gyldenløves gate 1 er på venstre side, så hvis du blir forvirret nå så er det helt greit. Bak bygget ser du President Harbitz gate 4 og til høyre ser du Gyldenløves gate 12 hvor Haxthausens gate kommer ut

Gyldenløves gate. Lindealleen med den såkalte ridestien er fra 1900 og går fra Niels Juels gate til Eckersbergs gate. Bilde er tatt i 2019 før sykkelstien kom og jeg står i Eilert Sundts gate

Gyldenløves gate. Til venstre ser vi Gyldenløves gate 11 og 9 som er fra 1928 og arkitekt var Borthen & Brantzeg. På høyre side ser vi litt av Gyldenløves gate 20, så har vi Gyldenløves gate 18, og så tar vi med Gyldenløves gate 16 - alle fra 1928

Gyldenløves gate 22 på høyre side er fra 1928 og i denne gaten skal det snart bli sykkelsti. Men Carl Johan hadde en plan med denne gaten, det skulle bli en ridesti i feltet på midten, men det var veldig lenge siden. Bilde er tatt i april 2020

Gyldenløves gate 13. Fotograf Anders Beer Wilse var her i 1939 og tok bilde. Vi er i samme krysset hvor Eilert Sundts gate krysser Gyldenløves gate og stopper i noen trapper

Gyldenløves gate går fra Niels Juels gate over Arno Bergs plass til Kirkeveien ved Frognerparken og fikk sitt navn i 1879 og er oppkalt etter stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve

Gyldenløves gate. Tanken er nok god med å lage sykkelsti her, men da må det holdes rent og bilene må parkere et annet sted. Da forskyves problemene tror jeg. Bilde er tatt i mars 2021 og Løvenskiolds gate krysser her

Gyldenløves gate 27 er fra 1925 og arkitekt var Paul Norr, bilde er tatt fra Schives gate og hovedfasaden er mot Arno Bergs plass

Gyldenløves gate 26 er fra 1928 og der ligger den legendariske Torgrims Kolonial som har vært der siden 1929

Gyldenløves gate 26. Jeg lurer på om han husker tobakkselgeren i 1980 åra fra Conrad Langaard? Kanskje jeg burde gå inn og si hei

Gyldenløves gate 29 er fra 1927 og arkitekt var Otto Hansson

Gyldenløves gate 37 er fra rundt 1912–1916 og arkitekt var Morten Wagle. Denne bygningen har fasaden mot Eckersbergs gate også

Gyldenløves gate 38A er fra 1891-92 og er vernet, arkitekt var Bernhard Steckmest. Fasaden vi ser er fra Eckersbergs gate og her bodde eiendomsspekulanten Edvin Pedersen. Bilde er tatt i august 2022

Gyldenløves gate 38A. Jeg tar en tur tilbake i februar 2024, det var for mange blader på trærne i mitt forrige bilde

Gyldenløves gate 38B som er nabobygget til villaen som ble bygget i 1891 vil jeg ikke kommentere nå. Men den har fasaden mot Eckersbergs gate. Bilde er tatt i november 2021

Gyldenløves gate 38B. Jeg er tilbake igjen i februar 2024, og dette ser da bra ut. Skal vi si at det er fra 2023

Gyldenløves gate 40 er fra 1892, her har Arnulf Øverland og Johan Borgen bodd også. Se på det fine nedstigningstårnet som er der også

Gyldenløves gate 41 er fra 1910 og oppført for høyesterettsadvokat Hieronymus Heyerdahl, og arkitekter er M. Vagle og A. Arneberg

Halvdan Svartes gate 44 er første bygget og er fra 1919/1935, neste nr. 42 er fra 1915, neste nr. 40 er fra 1915, resten er fra rundt samme tidsperiode

Haxthausens gate 3 er det første bygget på venstre side og er fra 1915-17, det ved siden av er Haxthausens gate 1 som er fra 1896 og etter det så er vi i Frognerveien

Haxthausens gate 5 er fra 1914 og jeg husker at det var et bilverksted her før. Gaten fikk sitt navn i 1879 etter general Frederik Gottschalk von Haxthausen

Haxthausens gate 7 er fra ca. 1900 og min tante bodde her, arkitekt var Nestor Thomassen

Haxthausens gate 6 er bygården vi ser rett imot oss og den er fra 1903. Bygget til høyre er Colbjørnsens gate 15 fra 1896 og den til venstre er Colbjørnsens gate 16 som er fra 1897

Haxthausens gate 15 er det andre bygget på venstre hånd som er fra 1896, det er den siste bygningen i gaten. Oppe til høyre kan vi se noen av husene i Kruses gate

Henrik Ibsens gate 4 (Glitnegården) er fra 1896, Henrik Ibsens gate fikk sitt navn i 2006 og tidligere så het den Drammensveien. Henrik Ibsens gate 4 hadde adresse Drammensveien 4 før det, så det kan bli problematisk å finne all historie. Men har fant jeg stikkord som Gjensidige-gården og som du ser så er klokken der enda, den har også fasaden mot Kronprinsens gate

Henrik Ibsens gate 4 - Drammensveien 4. Kilde: Byminner Oslo Bymuseum. Her kan vi sammenligne igjen og noen forskjeller er det på 120 år

Henrik Ibsens gate 18 er fra 1899 og arkitekt var O. Boye. Bygningen har også fasaden mot Arbins gate. Jeg tror adressen var Drammensveien 6 før

Drammensveien 6 (Henrik Ibsens gate 18). Her stod fotograf Anders Beer Wilse (1865 - 1949) hundre år før meg og tok bilde. Det er gøy og sammenligne når han tar bilde, og noen endringer er det

Henrik Ibsens gate 26 er fra 1895 og arkitekt var Herman Backer. Den har adressen Arbins gate 1 også, og her er nok stikkordet Ibsenmuséet

Henrik Ibsens gate 36 var tidligere Drammensveien 10, så det er ikke bare å følge logikken. Hjørnegården er fra 1877 og har fasade mot Huitfeldts gate også

Drammensveien 10 (Henrik Ibsens gate 36). Her møter jeg fotograf Anders Beer Wilse (1865 - 1949) igjen, hundre år før meg og tok bilde. Det er gøy og sammenligne når han tar bilde av Parkcaféen

Henrik Ibsens gate 36, tidligere Drammensveien 10 vil jeg ta en nærmere titt på. Her lå Parkcaféen i gamle dager